– Etablert forskning holder ikke mål

Av Elin Rekdal Müller
Publisert 3. oktober 2016 kl. 13:14

  – Vi mener forskningen ved de etablerte institusjonene ikke alltid holder mål. De to siste årene har vi jobbet systematisk med å etablere et nettverk av uavhengige forskere og forskningsinstitusjoner over hele landet for å komme med bedre faktagrunnlag enn det som finnes i dag, sier Frode Reppe, fagsjef for kommunikasjon og næringspolitikk i Norske Sjømatbedrifters Landsforening. NSL er en av aktørene i havbruksnæringen som særlig har vært kritiske til Havforskningsinstituttets (HI) forskning på lakselus. Foreningen kritiserer ikke bare forskningsresultatene, men også kvalitetskontrollen. Diskusjonen mellom NSL og HI har pågått i lengre tid, og i vår ba foreningen om innsyn i e-poster vedrørende et forskningsprosjekt på lakselus. Dette opprørte de involverte forskerne, som Forskerforum omtalte i forrige nummer. For å dempe gemyttene ble det tidligere i høst arrangert et dialogmøte mellom partene. – Må bli mer åpen Etablerte forskningsmiljø innenfor havbruk og fiskeri utfordres stadig oftere av eksterne aktører. Forskningsdirektør for akvakultur, marint miljø og teknologi ved HI Geir Lasse Taranger sier debatten skyldes at store verdier står på spill. – Forskningen til HI kan få store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Det er derfor ikke unaturlig at det blir diskusjoner rundt forskningen, dens kvalitet og rådene som bygger på den, sier Taranger. – Det vil dessuten alltid være usikkerhet knyttet til forskningen vi driver. Vi forskere må derfor være flinkere til å formidle hvordan vi jobber, og at usikkerheten er til stede. – Kritikken vi har fått, er nok et uttrykk for at det har vært for lite dialog og for dårlig kontakt mellom forskning, næringsliv og NGO-er, sier han. HI ønsker å endre dette og vil arrangere hyppige møter og etablere flere fora for å presentere egen forskning og rådgiving, som da også skal kunne diskuteres av andre. – Vi kan helt opplagt lære mye av næringsaktørene, det er ikke bare vi som skal fortelle hvordan ting er, sier Taranger. Han sier HI er åpen for å se på ny forskning fra andre aktører. – Det er klart at vi vil vurdere informasjon fra næringsaktører selv, fra enkeltstående forskere eller fra andre organisasjoner. – Men all forskning må gjennom prosessen med å dokumentere hypoteser, understreker han. – Dårlig forskning Forskerforum har snakket med tre forskere som tidligere jobbet for forvaltningen, men som har startet for seg selv. Rådgiver Jan Arve Gjøvik har forsket på oppdrag fra oppdrettsnæringen og har offentlig kritisert HIs forskning.

– En ung forsker med andre ideer enn de herskende har ikke en sjanse til å overleve.

– Min kritikk av den dårlige forskningen som utføres, er velbegrunnet og veldokumentert, blant annet med henvisninger til faktiske observasjoner og empiriske data, skriver Gjøvik i en e-post til Forskerforum. Han var forsker ved Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, en forløper til Norsk institutt for naturforskning (NINA), fra 1977–1981 og jobbet så for oppdrettsnæringen. Nå er han pensjonist. – Institutter som HI, NINA og Uni Research har feilet grovt i sitt samfunnsoppdrag, som bør være å framskaffe et kvalitativt godt kunnskapsgrunnlag for forvaltning. Lakselusmiljøet utgjør et lite antall personer og domineres av en håndfull forskere. En ung forsker med andre ideer enn de herskende har ikke en sjanse til å overleve, sier han. – Alle berørte miljø må inn Biolog Anders Lamberg var tidligere forsker ved NINA, men er nå selvstendig næringsdrivende i Skandinavisk Naturovervåking AS. Selskapet har både offentlige og private oppdragsgivere. De har ikke jobbet for NSL, men er blitt kontaktet av dem og andre aktører på grunn av rapporter de har produsert. Lamberg mener interessen skyldes at de bruker nyere og mer presise metoder for overvåkning av lakseelver enn det som er benyttet tidligere. – For mange forskere betyr skifte av metoder at de mister bevilgninger fordi de jobber på en gammeldags måte. Når det da oppstår konkurranse om pengene, går det på det faglige løs, sier han.

– Argumentet med at fagfellevurderinger trumfer alt, er de etablerte forskernes siste halmstrå.

En del av debatten rundt HI har handlet om forskningen er av god nok kvalitet dersom den ikke er fagfellevurdert. Men man kan ikke argumentere med fagfellevurdering alene, mener Lamberg. – Vi publiserer også internasjonalt. Det er en misforståelse innenfor forskningen at nye ideer eller metoder ikke skal følges opp før de er fagfellevurdert, og argumentet med at fagfellevurderinger trumfer alt, er de etablerte forskernes siste halmstrå, sier han. – Refereene har ikke mulighet til å se dybden i forskningen de vurderer. De kan ikke gå inn og se på alle aspektene ved metodene, men må godta det som står i paperet. Lamberg mener at en vel så god kvalitetssikring er å benytte referansegrupper hvor forskning diskuteres kritisk av berørte parter som har spesial- eller lokalkunnskap. Han mener likevel at resultatet av en slik prosess må fagfellevurderes. – Ingen legitimitet Jens Christian Holst har tidligere vært seniorforsker ved HI og forsket både på lakselus og sild. Nå er han rådgiver for 120 silderederier i stiftelsen Pelagisk Dugnad. – Heller ikke blant de pelagiske fiskerne (fiskere i åpent hav, red. anm.) har HI legitimitet. Dette gjelder både det empiriske grunnlaget for mye av forvaltningsrådgivningen og flere av bestandsestimerings-metodene, sier han. Fiskerne mener de sitter på mye viktig kompetanse og kan bidra til å forbedre metodene, men føler de ikke blir hørt, noe Forskerforum omtalte i forrige nummer. – Pelagisk Dugnads konklusjon er at forvaltningsforskningen ganske enkelt ikke har den nødvendige kvalitetskontrollen, spesielt ikke på det laveste nivået med datainnsamlingen. Det er i mange tilfeller den enkelte forskeren eller det enkelte forskningsmiljøet som står for hele kvalitetskontrollen, sier Holst og mener forskerne ikke ønsker å bli sett i kortene. – De forsvarer seg med fagfellevurderinger, men disse virker i veldig liten grad på dette nivået av forskningen. Jeg er heller ikke sikker på om fagfellevurderingen slik den er i dag, ville bedret på forholdene. Man skal kjenne innsamlingsmetodene og deres selektive egenskaper meget godt for å se unøyaktighetene på dette nivået i havet, sier han. – Må hindre monopolisering Professor i biologi ved NTNU, Yngvar Olsen, kjenner forskningsmiljøene innenfor havbruk og fiskeri godt. – Arrogansen blant etablerte forskere kan være stor. Et institutt som har et eget ansvar overfor regjeringen, burde være interessert i å gi best mulig råd og jobbe mer mot å skape bedre nettverk. Mange av dem som krangler, kunne sikkert godt tenke seg å snakke sammen, mener Olsen. – Men jeg har også forståelse for forskerne ved HI. De er presset av departementet for å komme med et svar. Samtidig har næringen gått til ministeren, så HI får kritikk fra alle andre hold. Olsen mener monopolisering av forskning, at noen skal eie et forskningsområde, får fram de stygge kreftene i forskningsmiljøene. – Derfor må monopolisering forhindres gjennom at flere forsker på samme område, enten ved universitetet eller andre steder, sier han og mener at forvaltningsinstituttene burde gi slipp på noe av prestisjen og samarbeide mer med de uavhengige forskerne.