Publisert 9. mars 2017 kl. 23:08
– Det finnes flere veier til målet om å bli forsker, sier Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.
For hvordan blir du egentlig forsker? Forskerforum har spurt en karriererådgiver, to professorer og en instituttforsker om hvordan du kan gå fram. Her er sju gode råd for forskerspirer.
1) Se etter muligheter utenfor akademia
Karriererådgiver Hellsten trekker fram de to hovedveiene du kan gå:
– Det er to hovedveier: Den ene er innenfor akademia og den andre er i arbeidslivet utenfor.
Forskning foregår mye ute i virksomhetene enten i privat eller offentlig sektor, og store virksomheter som Telenor og Statoil har det som kalles forsknings- og utviklingsavdelinger, sier han.
– Der forskes det gjerne på kommersielle løsninger for å utvikle teknologi, og er mer praktisk rettet enn grunnforskning. Også innenfor farmasiindustrien er det muligheter til å jobbe med mer anvendt forskning, forklarer Hellsten.
Også en tredje vei er mulig for å jobbe med forskning, nemlig instituttsektoren.
– Det finnes forskningsinstitutter for veldig mange fagområder, både private og offentlige, her er det også muligheter for de som vil forske, sier karriererådgiveren.
Hellsten nevner også at det finnes virksomheter som driver med forskningsrelaterte oppgaver, som meningsmålingsinstitutt eller offentlige organ som Nav, Statistisk sentralbyrå eller Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
– Oppgavene som utføres her har krav til vitenskapelig metode, de gjør datainnsamling og baserer sin publikasjon på vitenskap.
– Hvis man begynner å leke litt med hvor i samfunnet man kan jobbe med forskningsrelaterte oppgaver så er det mange. Forskning er mye mer enn å bli professor på det instituttet du selv går!
Vil du holde deg oppdatert på nyheter om forskning og utdanning? Følg Forskerforum på Facebook!
2) Begynn tidlig
Uansett hvor du vil forske, er det best å begynne tidlig med planleggingen, mener Hellsten. Kravene til gode karakterer starter allerede på bachelornivå.
– Å bli forsker er en tøff karrierevei med tanke på opptak til neste trinn. Veldig ofte stiller man sterke krav til akademiske resultater både på bachelor og master for å komme videre. Det gjelder særlig hvis du vil bli forsker i akademia, sier Hellsten.
Årsaken til dette er blant annet at det er kamp om jobbene her, for nå er det langt flere som tar doktorgrad enn det er ledige stillinger ved universiteter eller høgskoler.
Rent formelt er løpet lagt opp slik:
– For å bli forsker i akademia må du først ta en bachelorgrad, deretter følger mastergrad, doktorgrad og postdoktor. En doktorgrad, også kalt ph.d., kan man få på institusjonen hvor man går, eller skrive den i samarbeid med en bedrift i næringslivet eller en offentlig institusjon. En doktorgrads- eller en postdoktorstilling er en midlertidige stilling hvor du skal jobbe for å kvalifisere deg til faste stillinger som førsteamanuensis eller professor, sier han.
Les også: Her er åtte tips for å få høyere lønn
3)Skaff deg erfaring
Selv om karakterer er viktig, kan også annen erfaring spille inn, mener Hellsten.
– Det er for eksempel bra hvis du får publisert deler av masteroppgaven. Eller får en deltidsjobb som vitenskapelig assistent (vitass). Da får man erfaring fra å jobbe i et vitenskapelig miljø.
– Det er også viktig med nettverk, så vær aktiv i et fagmiljø som interesserer deg. Det kompenserer nok ikke for karakterer, men det kan være noe som viser at du har en genuin interesse, sier han.
Les også: – Hvis du ikke har nysgjerrighet og lyst, så er ikke det å bli forsker noe for deg
4) Vær aktiv
Uansett fagområde, er Hellstens tips at du må finne ut om forskning er noe som passer for deg. Dette gir en mastergrad deg god mulighet til å finne ut av.
– Er du nysgjerrig på yrket, så sjekk det ut. Forskning er en modningsprosess og ikke noe man må ha bestemt seg for på videregående. Når du har kommet innenfor på universitetet får du en mye bedre forståelse av hva det er.
– Sett deg inn i hva forskning faktisk er med tanke på arbeidsstil. Det er ofte et sterkt krav til selvstendighet, det er ikke et kontorlandskap med 300 andre forskere. Det er deg, temaet ditt, veilederen og noen andre. Som forsker må du være glad i ditt eget selskap, sier han.
Les også: – Forskere har grunn til å være misfornøyd med lønna
5) Vær åpen for muligheter
Katrine Vellesen Løken ble landets yngste professor i samfunnsøkonomi da hun fikk jobben ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen for få år siden. Vil du bli forsker, men er usikker på hva du vil forske på, er det ingen grunn til bekymring, mener hun. Selv ante hun ikke at det var professor i økonomi hun skulle bli.
– Ikke vær bekymret dersom du ikke vet akkurat hva du vil. Ofte blir man interessert i noe gjennom å jobbe med det, slik var det for meg. Derfor er det lurt å være åpen for muligheter selv om du kanskje ikke ser nytten med en gang, sier hun.
Vellesen Løken framhever at forskning ofte er hardt arbeid for å lykkes, men selv da kan eksterne faktorer påvirke om du kommer deg videre.
– Eksterne faktorer kan være om man lykkes med publisering eller ikke, noen ganger er det dårlig timing som gjør at selv flinke folk ikke når opp. Dette kan man ikke alltid helt kontrollere og er noe av det som fører til usikkerhet i en forskerjobb, sier hun.
– Men lykkes du i akademia, er det mange fordeler, mye frihet og muligheter til å jobbe med det du har lyst til, møte nye mennesker og reise. Det er en spennende jobb hvis man takler utfordringene som ligger der også.
Les også: Når doktorgraden blir for vanskelig
6) Vis deg fram
At det går an å ha en suksessrik forskerkarriere utenfor universitet og høgskole, er Katja Enberg et bevis på. Hun er forskningsleder ved Havforskningsinstituttet og nestleder i den nystartede organisasjonen Akademiet for yngre forskere, underlagt Det Norske Videnskaps-Akademi. Enberg er opptatt av å formidle at de færreste blir «headhuntet» til en forskerkarriere, men at man må være aktiv selv for å komme seg videre, for eksempel gjennom å kontakte en forskningsgruppe eller en forsker.
– De fleste forskere uansett stilling er veldig glade i å snakke om forskningen sin, mener hun. Det er derfor ingen grunn til å være engstelig for å ta kontakt. Da kan man forsøke å få seg jobb som assistent i en forskningsgruppe og slik finne ut mer om hva forskning er. Og selv om konkurransen er tøff i akademia, kommer man langt med hardt arbeid.
– Du trenger ikke være et geni, forskning er mye mer hardt arbeid enn man kanskje tror. Det hjelper lite å være geni hvis du ikke klarer å gjennomføre, for eksempel gjøre ferdig eksperimenter eller statistiske analyser, og skrive arbeidet ferdig til publisering. Blant forskere er det ofte slik at noen er kjempeflinke til å komme på nye forskningsideer, mens andre er bedre på gjennomføring. Derfor trengs det også folk som er kyndige nok til å forstå de gode ideene og få jobben gjort, sier Enberg.
Hennes beste tips til å forske ved et institutt er:
– Vil du jobbe på et forskningsinstitutt, undersøk muligheten for masteroppgave her, de samarbeider gjerne med universitetet.
Les også: Så mye mer tjener du med en doktorgrad
7) Vær realistisk
Det er viktig å være åpen om hva det innebærer å være forsker, både de gode og mindre gode sidene ved yrket, mener professor Knut Sørensen. Han er professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU og har i mer enn 10 år vært leder for ph.d-programmet her, samt vært veileder for rundt 50 stykker som har avlagt doktorgrad.
– Det betyr ikke å formidle noen form for advarsel, men å gi en mer realistisk forståelse av en slik jobb. Forskning, som andre karrieremuligheter, forutsetter at man er motivert og kan reflektere over disse motivene. For den som er intellektuelt nysgjerrig, gir forskning gode muligheter til å lære å skaffe seg ny kunnskap. Det må man like, og i studietiden får man sjansen til å finne ut av det. Samtidig krever forskning stedighet, tålmodighet og langsiktighet, sier han.
– Den som vil ha resultater fort, bør antakelig velge en annen karriere.
Karriererådgiverens tips:
Leder Gisle Hellsten ved Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.
– Snakk med studieveileder og søk på institusjonenes nettsider.
– Start tidlig, velg tema for masteroppgave med tanke på videre forskning.
– Tenk på karakterene, de bør være gode.
– Bruk sosiale medier, LinkedIn har egne sider for ulike forskningsmiljø.
– Tenk bredt, det forskes også utenfor universiteter og høgskoler.
– Vær aktiv, ikke gi opp og lag deg et kart over ulike veier du kan gå.
Den unge professorens tips:
Katrine Vellesen Løken, professor ved Universitetet i Bergen– Velg felt ut fra interesser, det er vanskelig å vite hva som er på «moten» til enhver tid.
– Finn en foreleser du liker og spør om tips. De fleste er positive!
– Lag en god plan for videre karriere etter doktorgrad.
– Vær villig til å reise ut.
– Knytt nettverk.
– Konsentrer deg om å få en doktorgrad først, ikke tenk lenger enn det.
Den erfarne professorens tips:
Knut Holtan Sørensen er professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. (Foto: Erik Norrud)
– Ta kontakt med en etablert forsker, men tenk gjennom hva du vil ha ut av et slikt møte.
– Vær motivert og tenk langsiktig.
– Vær på rett sted til rett tid, tenk strategisk om fagvalget og veileder.
– Gode karakterer er viktig, men motivasjon og samarbeidsevne er vel så vesentlig.
Katja Enberg er forskningssjef ved Havforskningsinstituttet og nestleder i Akademiet for yngre forskere. (Foto: Eirik Furu Baardsen)
Instituttforskerens tips:
– Ta initiativ og spør for eksempel om en assistentjobb i en forskningsgruppe.
– Snakk med noen som tar doktorgrad eller er postdoktorer, det kan være lettere enn en professor.
– Gå på instituttseminar eller karrieredager, vis deg fram og gjør deg kjent.
Les også:
