Nyheter | Omorganisering
Publisert 25. juni 2026 kl. 10:30
I dag er det universiteter og høgskoler som ansetter professorer og førsteamanuenser. Sammen med forskningsinstituttene er det disse institusjonene som kan søke på de fleste forskningsutlysningene fra Forskningsrådet.
Nå står dette på spill ved flere kompetansesentre som holder til ved universiteter og høgskoler.
Helse- og omsorgsdepartementet er nemlig i gang med å samle en rekke kompetansesentre i en ny etat under Helsedirektoratet. Ifølge dokumenter Forskerforum har fått innsyn i er det aktuelt å innlemme flere universitetstilknyttede sentre som forsker på psykisk helse og barn og unge i den nye enheten. Målet er å gi en bedre og mer samlet støtte til arbeidet med å utvikle og forbedre tjenester i kommunene.
Et av de berørte sentrene er Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord (RKBU), som har holdt til ved UiT – Norges arktiske universitet i over 30 år.
– Vi er bekymret for hva vi mister hvis vi ikke skal være del av universitetet, sier professor og instituttleder Monica Martinussen.
– De ansatte vil være på en institusjon som holder på med forskning og som har infrastrukturen som skal til for å forske, sier Martinussen, og viser til at forskere trenger tilgang til trygg datalagring og bibliotektjenester.
Regjeringen vil presentere planene for omorganiseringen når statsbudsjettet for 2027 legges fram i oktober, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet i en epost.
Hvis regjeringen lander på å innlemme forskningssentrene i den nye enheten, strider dette i mot anbefalingene til en arbeidsgruppe i Helse- og omsorgsdepartementet. I en rapport Forskerforum har sett, anbefalte arbeidsgruppen at de forskningsutførende sentrene ikke skal omfattes av omorganiseringen.
De rundt 50 ansatte ved RKBU-Nord forsker på barn og unges psykiske helse, for eksempel hva slags tiltak som hjelper mot skolefravær eller hvordan man kan møte barn som er pårørende. I tillegg tilbyr senteret studiepoenggivende etter- og videreutdanning til fagfolk som arbeider med barn og unge.
Arbeidshverdagen til de ansatte skiller seg ikke nevneverdig fra andre vitenskapelig ansatte ved UiT: De konkurrerer om midler fra Forskningsrådet, publiserer artikler, underviser og veileder doktorgradskandidater. De fleste har vitenskapelige stillinger som professor og førsteamanuensis.
– Vi lurer veldig på hva slags stillingskoder det er snakk om i den nye enheten. Vi har fått ulike signaler. Noen signaler tyder på at det ikke blir så forskningstungt, og at forskningen skal foregå andre steder, sier Martinussen.
– Vi har en del stipendiater hos oss. De er helt avhengig av et fagmiljø for å holde på med sitt doktorgradsarbeid, fortsetter hun.
I utgangspunktet finnes ikke professorer og førsteamanuenser i Helsedirektoratets stillingskatalog. Det kan bety at de ansatte blir tilsatt i rådgiverstillinger.
Martinussen mener Helse- og omsorgsdepartementet ikke har utredet konsekvensene av å flytte sentrene vekk fra universitetene godt nok.
– Det har vært en langvarig og langtekkelig prosess. Det er lenge for de ansatte å stå i en slik usikkerhet. Det får betydning for arbeidsmotivasjonen, sier Martinussen.
Både NTNU, UiT og Forskerforbundet er skeptiske til å flytte forskningssentrene vekk fra universitetene.
Det er ikke utredet hvordan bruken av vitenskapelige stillinger, muligheten til å søke om forskningsmidler og bruk av universitetenes areal, infrastruktur og administrative støtte vil ivaretas ved en virksomhetsoverdragelse, skriver rektorene ved NTNU og UiT i et felles brev til Kunnskapsdepartementet.
I et brev sendt til tre departementer ber Forskerforbundet om at de forskningsutførende sentrene ikke innlemmes i den nye etaten.
Fagforeningen mener at svekket forskningsinfrastruktur vil gjøre det mindre attraktivt å være tilsatt ved sentrene, noe som kan føre til oppsplitting og forvitring av fagmiljøene.
«Sentrenes kjernevirksomhet er vanskelig forenelig med å bli innlemmet i en direktoratstruktur» skriver Forskerforbundet.
Disse kompetansesentrene er i dag tilknyttet universitets- og høgskolesektoren/instituttsektoren. Det kan også være andre sentre som er med i kartleggingsprosessen til Helse- og omsorgsdepartementet.
Forskerforum har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om hva som skjer med de vitenskapelige stillingene og hvordan de skal ivareta den forskningsrettede virksomheten hvis sentrene blir underlagt Helsedirektoratet.
Departementet svarer ikke konkret på spørsmålene, men viser til at arbeidet med omorganiseringen er pågående og at det derfor er for tidlig å si noe om «hvordan denne organiseringen kommer til å se ut».
«I første omgang er det snakk om åtte sentre som er forankret i helseforetakene og som er knyttet til fagområdene rus og vold. Sentre som jobber med psykisk helse og barn og unge vil også gradvis kunne forankres under Helsedirektoratet», skriver departementet på en epost.
De åtte sentrene departementet viser til her er KORUS og RVTS, som ikke driver med forskning, men implementering og tjenesteutvikling knyttet til rus og vold. Disse skal inn i den nye enheten under Helsedirektoratet fra 1. januar 2027.
