Antallet universiteter og høyskoler kan bli halvert

Av Forskerforum

Publisert 23. januar 2015

Men antall studiesteder vil bli opprettholdt.

Fakta
  • En ekspertgruppe ledet av Torbjørn Hægeland la 7. januar fram en rapport om nytt finansieringssystem for UH-sektoren.
  • Gruppen anbefaler Ã¥ innføre tre–fire-Ã¥rige utviklingsavtaler mellom departementet og hver enkelt institusjon.
  • Avtalene skal sette kvalitative mÃ¥l for kvalitet, samspill med samfunns- og næringsliv og utvikling av institusjonens profil.
  • Avtalene skal knyttes opp mot fem prosent av grunnbevilgningen.
  • Høringsfrist er 9. februar.

Universitetene og høyskolene har frem til 1. februar på å komme til enighet med eventuelle fusjonspartnere. Da begynner Kunnskapsdepartementet å tegne kartet over det nye institusjonslandskapet. Av dagens åtte universiteter og tjue høyskoler, kan Norge bli sittende igjen med rundt halvparten, skriver Klassekampen.

Ifølge avisens gjennomgang av kjente alternativer, kan resultatet bli ni universiteter og åtte høyskoler.

NTNU kan bli størst

Mye avhenger av NTNUs styremøte 28. januar, hvor styret skal velge mellom tre alternativer: Å stå alene, slå seg sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) eller en storfusjon med HiST og Høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Narvik. Det vil i så fall gjøre NTNU til landets største universitet med 40 000 studenter.

Klassekampen skriver at flere institusjoner har allerede kommet til enighet. Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil slå seg sammen med Høgskolen i Telemark, og ønsker å bli universitet. Universitetet i Bergen snakker nå med Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Høgskolen i Stord kan gå sammen med Universitetet i Stavanger. Høgskolen i Molde og Høgskolen i Volda kan bli slått sammen. Høgskolen i Nord-Trøndelag vurderer sammenslåing med Universitetet i Nordland (UiN), og Høgskolen i Nesna ønsker seg til UiN og Høgskolen i Harstad ønsker seg til UiT.

Advarer om komplekse fusjonsprosesser

Forskerforbundet advarer mot for ivrige fusjonsplaner, uten tanke på konsekvensene på sikt.

– Vi er inne i en periode hvor man euforisk legger kortene på nytt, men vi må snart tenke på neste fase, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad til Klassekampen.

Han skulle gjerne sett at Røe Isaksen også snakket om de problematiske sidene ved slike storfusjoner.

– Jeg har ikke hørt ministeren snakke noe om kompleksiteten i slike store fusjonsprosesser. Det er på tide å komme dit. Vi er positive på å øke kvaliteten, hvis sammenslåing av institusjonene kan føre til økt kvalitet. Men i det siste har kvalitetsfokuset kommet litt i bakgrunnen, til fordel for størrelse, sier han.

Læresteder vil bestå

Samtidig som antallet institusjoner kommer til å bli redusert, innebærer ikke det at læresteder vil bli lagt ned. Det sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad.

– Om ikke lenge, vi tenker et par års tid, vil se et landskap med atskillig færre universitet og høgskoler. Men det vil ikke bli færre studiesteder, sier Haugstad.

Han sier samtidig at det kan bli brukt tvang fra departementets side for å få små institusjoner til å slå seg sammen.

– Tvang kan være aktuelt, det har kunnskapsministeren vært tydelig på, sier Haugstad.