– Slik vi oppfatter det, har vi fått gjennomslag for et slags gruppetillegg, der alle våre medlemmer får litt ekstra, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio, Jo Rune Ugulen Kristiansen.
Det har vært en strabasiøs ferd. Den begynte, som resten av lønnsoppgjøret i staten, med brudd i forhandlingene mellom Unio og staten som arbeidsgiver. Unio gikk til streik, streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd, og behandlet i Rikslønnsnemnden i november. Da resultatet fra Rikslønnsnemnden var klart, kunne de lokale lønnsoppgjørene gå i gang med frist innen 14. februar. Men dagen før, 13. februar, ble det klart at Unio ved Arkivverket ikke kom til å bli enige med arbeidsgiver om fordeling av den lokale lønnspotten. Forskerforbundet og Sykepleierforbundet utgjør Unio i Arkivverket.
– Vi gikk til brudd fordi arbeidsgiver ikke ville diskutere innretningen på våre krav, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, Jo Rune Ugulen Kristiansen.
Lønnsoppgjør på nasjonalt nivå går til mekling når partene ikke blir enige, og eventuelt streik hvis de heller ikke finner en løsning der. Men noe slikt finnes ikke på lokalt nivå. Derfor begynte Unio og Forskerforbundet forberedelsene til å ta lønnsoppgjøret til Statens lønnsutvalg.
Neste møte hos Statens lønnsutvalg er i juni, og underveis i forberedelsene ville Kristiansen prøve et nytt, helhetlig løsningsforslag.
– Det ville arbeidsgiver diskutere.
– Vi har strukket oss begge to. Jeg vil gi honnør til arbeidsgiver, som har kommet oss i møte, slik at vi har fått gjennomslag for noe. Det er vel det beste man kan håpe på, sier Kristiansen.
– Det var nyttig og riktig å gå til brudd. Jeg er mellomfornøyd med løsningen, men veldig fornøyd med å komme til en løsning, sier Kristiansen.
Nå er løsningen klar. Unio fikk ikke gruppetillegget de ønsket seg, men et generelt tillegg til alle på 1,3 prosent og resten fordelt blant Unio-medlemmene slik at ingen får mindre enn 9000 kroner i lønnstillegg.
