Publisert 30. oktober 2025 kl. 14:34
Det var mange som engasjerte seg for distriktene, ferjer og studielån da statsbudsjettet kom, men det finnes også andre overraskelser i forslaget fra Regjeringen.
Barnekunstmuseet er nemlig foreslått kuttet ut, og er i budsjettet satt opp til å miste statstøtten på 5,3 millioner kroner fra 1. januar 2026. Museet har mottatt støtte fra myndighetene til å formidle barnekultur gjennom kunst fra hele verden, siden 1990-tallet.
– Det er et sjokk, sier Angela Goldin. Hun er daglig leder på museet på Frøen i Oslo og datter av grunnleggerne bak museet, Rafael og Alla Goldin.
– Det kom som lyn fra klar himmel. Ingen forvarsel, ingen informasjon.
Ulike tanker har meldt seg på huset og i styret de siste dagene:
– Har vi gjort noe galt? Er det feil? Har ikke barn og unge rett til å ha en stemme i samfunnet vårt?, spør Goldin, som forvalter samlingen av barnekunstverk fra hele verden.
– Kanskje er det negativt at vi har en så internasjonal profil?
Det kuttes hardt i sektoren i disse dager, og Oslo kommune vil for eksempel stenge Oslo Skolemuseum, og Popsenteret er allerede avviklet, for å spare penger. Institusjoner som Munch-museet må klare seg med 40 millioner mindre de neste fire årene, og Deichman og kulturetaten må også stramme inn.
I tillegg har internasjonaliseringen fått et skudd for baugen, og statsbudsjettet har kuttet over 6 millioner kroner i bevilgningen til Norwegian Arts Abroad (NAA) som skal støtte prosjekter som promoterer norsk kunst til utlandet, en pott som deles av blant andre OCA (Office for Contemporary Art) og Music Export Norway.
Men hardest har det kanskje gått ut over Barnekunstmuseet. Museet ble åpnet av daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i 1986, og har i årevis vært en særegen, liten institusjon i norsk museumsflora.
Museet drives av den privateide Stiftelsen Barnas Historie, Kunst og Kultur, med seks styremedlemmer, der Goldins bror er styreleder. De er medlem av Museumsforeningen og ICOM Norge / Unescos internasjonale museumsforening, og Museumsnettverket for mangfold og minoriteter (Mangfoldsnettverket). Dette er et nasjonalt fagnettverk som har til formål å styrke arbeidet med minoriteter og kulturelt mangfold i det norske museumslandskapet.
Det de derimot ikke er medlem av, er det Nasjonale Museumsnettverket.
Her ligger også den offisielle årsaken til kuttet til barnekunsten.
– I budsjettet for 2026 har vi satset på styrking av museene i det nasjonale museumsnettverket, som er kjernen i departementets museumspolitikk, skriver statssekretær i Kultur og likestillingsdepartementet, Trude Storheim, i en epost.
– Museumsnettverket arbeider aktivt for å nå ut til barn og unge i hele Norge, påpeker hun, og skriver videre:
– Som følge av museumsreformen har disse museene gjennomgått en omfattende profesjonalisering. Barnekunstmuseet har ikke vært omfattet av denne prosessen, og er i dag ikke en del av det nasjonale museumsnettverket. Museet har heller ikke søkt seg aktivt inn i samarbeid med museer i nettverket gjennom årene.
Museumsnettverket er blitt den koordinerende enheten der flere enn 300 norske museer og visningssteder er slått sammen til 61 enheter siden 2001. Da ble museumsreformen vedtatt av Arbeiderpartiet med kulturminister Trond Giske i spissen, og debattene og prosessene var mange og lange.
Målet med reformen var å profesjonalisere og styrke museumsmiljøene rundt i landet ved å bygge større enheter, skriver Kultur og likestillingsdepartemenetet om sin politikk på regjeringens nettsider. De mener omorganiseringene har bidratt til at museene har blitt sterkere både driftsmessig og faglig, spesielt når det gjelder forvalting og forskning.
– Hvorfor er dere ikke medlem av museumsnettverket?
– Vi har ikke opplevd det som et krav å være medlem, svarer Goldin.
En av de utløsende årsakene til kuttet, ifølge departementet, er også mangelen på forskningsaktivitet:
– Museets egen rapportering har i senere tid vist at Barnekunstmuseets arbeid på flere kjerneområder, herunder samlingsforvaltning og forsknings- og utviklingsoppgaver, ikke prioriteres av museet, skriver statssekretæren.
– Vi mener derfor at tiltaket bør finansieres på andre måter enn gjennom årlig fast driftstilskudd fra staten.
– Hadde vi fått krav om omstilling – da kan man gå inn i en prosess, man tilpasser seg. Men ingen støtte fra 1. januar 2026 er vanskelig å svelge, svarer Goldin på uttalelsen fra departementet.
Hun forteller at det ikke har vært noen form for dialog, advarsel eller kommunikasjon med departementet om grunnlaget for – eller grunn til bortfallet av – statsstøtten, før de fikk beskjed ti minutter før budsjettet ble lagt frem.
– Hadde de sagt fra et år i forveien eller indikert en reduksjon, er det én ting – men å på en måte kaste ut 40 års arbeid, som om det vi gjør ikke har noen verdi?
Generalsekretær i Museumsforbundet, Liv Ramskjær, er overrasket over fremgangsmåten til departementet i denne saken:
– Jeg har jobbet i sektoren siden 1995, og jeg har aldri sett et sånt kutt fra Kulturdepartementets side, sier Ramskjær.
– Dette vil få dramatiske konsekvenser for museets videre drift og dets ansatte. Museumsforbundet er kritisk til begrunnelsen og måten dette gjøres på. Kuttet vil bety en total avvikling med øyeblikkelig virkning om dette blir vedtatt. Det er jo uansvarlig overfor ansatte og institusjon som har forpliktelser på lønn, husleie med mer, sier hun.
Ramskjær peker på at Barnekunstmuseet er plassert i en egen kategori på statsbudsjettet per i dag:
– Det internasjonale barnekunstmuseet er i dag ikke en del av Det nasjonale museumsnettverket, men ligger på en annen post i statsbudsjettet sammen med tilskudd til flere andre museer og andre kulturverntiltak. Om KUD ønsker å prioritere Det nasjonale museumsnettverket bør de kanskje ta seg litt bedre tid og se på helheten, føre dialog med institusjonene og komme tilbake til dette i forslaget til budsjett for 2027. Norsk Skogfinsk Museum har for eksempel lenge ønsket en overføring til Post 70 Det nasjonale museumsnettverket, sier hun.
Generalsekretæren mener dette fordrer en diskusjon om man vil og kan ta seg råd til noen litt annerledes stemmer i museumslandskapet.
– Også må Barnekunstmuseet kanskje bli tydeligere på hva de bidrar med til sektoren lokalt, nasjonalt og internasjonalt. De har kanskje ikke vært tydelig nok i det norske museumslandskapet.
Barnekunstmuseet samler barnekunst- og deltar i utstillinger over hele verden. Verk fra samlingen er fast utstilt på Gardermoen og i utlån til Barne- og Familiedepartementet, forteller Goldin. Hun forteller også om større utstillingsprosjekter i utlandet, som ved The National Gallery i Singapore, der deres barnekunst-biennale skal ha hatt over 600.000 besøkende. Det er store tall i forhold til museet i Oslo kan rapportere om, med litt over 8000 besøkende i 2024. Det er både vanlig publikummere, men også i stor del Osloskolen, barnehager og organisasjoner som bruker museet, samt yrkesutøvere som jobber tett på barn i sårbare situasjoner.
Goldin peker på at Barnekunstmuseet formidler kunstneriske uttrykk fra barn i krigssoner, men også i forbindelse med vold, overgrep og utenforskap. Dette brukes for eksempel aktivt i kursing ved Politihøyskolen.
Hun forteller at det har vært vanskelig å prioritere forskningen i en liten organisasjon:
– Hindringen har jo vært økonomi, og at vi jobber aktivt i både inn- og utland med mange prosesser fordelt på en liten stab. Vi har ikke hatt en egen person med kompetanse til å holde i dette ved siden av alt annet.
