Byggeprosjekt ved NMBU kostet 25 millioner mer enn planlagt

Av Jørgen Svarstad

Publisert 29. januar 2019

En revisjonsrapport anbefaler NMBU å lage budsjetter og peke ut prosjektledere.

I 2017 startet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) oppgraderingen av det såkalte TF-kvartalet. Bygget huser sivilingeniører og lektorer i realfag. Oppussingen skulle koste NMBU 75 millioner kroner, i tillegg til en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på 35 millioner. Men prosjektet går på en budsjettsprekk, melder Khrono.

Da bygget sto klart, var den totale kostnaden 25 millioner kroner høyere enn planlagt.

I alt måtte NMBU ut med 100 millioner kroner av egen lomme.

Rapport: Flere mangler

NMBU styrte selv byggeprosjektet. I fjor bestilte universitetet i fjor en revisjonsrapport fra konsulentselskapet PWC for å evaluere hvordan de styrer sine egne byggeprosjekter. Den konkluderer med flere mangler i universitetets prosjektstyring. Ifølge Khrono fastslår den at det er «varierende forståelse» for hvordan prosjekter skal organiseres og styres. Det er også usikkerhet om hvem som har ansvar for hva, hvem som skal gjøre hva og når leveranser skal skje i NMBUs egne byggeprojekter. Rehabiliteringen av TF-kvartalet var ifølge rapporten preget av manglene manglene PWC påpekte.

Khrono skriver også at PWC anbefaler NMBU å gjøre endringer i hvordan de styrer eiendomsprosjektene sine framover, blant annet å peke ut prosjektledere, lage budsjetter, utrede bemanningsbehov og bestemme når prosjekter skal gjennomføres.

Slik svarer NMBU

– Det høres ut som vi ikke har hatt noen budsjetter, men det har vi selvsagt hatt. De siste årene har universitetet satt av mer penger til oppgraderinger enn tidligere og det er gir større omsetning enn før, og vi følger opp dette med en mer omfattende prosjektmetodikk. Vi har sett for eksempel ved rehabilitering av TF-kvartalet at prosjektets omfang ikke ble låst i stor nok grad før prosjektet ble satt i gang, sier Kjersti Sørlie Rimer, avdelingsdirektør for eiendomsavdelingen ved NMBU til Khrono.

Hun forklarer budsjettsprekken med at brannrådgiver i forkant påpekte at man ikke trengte utvendige brannrømningsveier, noe som viste seg å være feil. Kommunen krevde i etterkant også åpen overvannshåndtering. Underveis ble det dessuten besluttet å installere solceller på fasade og at man kunne rive vegger som feilaktig var tegnet som bærende vegger.

  • Les også: