Det var i et intervju med Khrono at den profilerte forskeren, juristen og samfunnsviteren ved Folkehelseinstituttet uttalte seg om hvorfor ikke akademikere tar en større rolle i samfunnsdebatten. Ifølge henne var dominansen til utenlandske forskere innen visse fagfelt en av de viktige årsakene.
– De utenlandske forskerne kjenner jo ikke det norske samfunnet og er ikke her for å investere i det. De er her fordi de ikke får jobb på universiteter med størst prestisje, ennå, sa hun.
Det utløste en større prinisipiell debatt. Hellestveit fikk også mye kritikk. Blant annet mente daværende NMBU-rektor Curt Rice at hun burde beklage, og at pressen burde vurdere å ikke sitere henne. Det siste gikk han senere tilbake på.
Nå har Khrono kåret Cecilie Hellestveit til Årets navn. Juryen beskriver Hellestveit som en uredd forsker.
«Cecilie Hellestveit provoserte mange da hun på spissformulert vis stilte spørsmål ved økningen av utenlandske forskere ved norske utdanningsinstitusjoner. Det utløste en større prinsipiell debatt om internasjonalisering og akademisk ytringsfrihet. I denne debatten sto Hellestveit fram som en uredd forsker som med faglig tyngde og velbegrunnede argumenter forsvarte sine standpunkter, også når det stormet som verst og mest usaklig. Selv ikke da hun fikk beskjed om å droppe avtalt undervisning av hensyn til kollegaers angivelige behov for «healing», antok Hellestveit den av mange ettertraktede offerrollen», heter det i begrunnelsen.
Juryen har bestått av Khrono-redaktør Tove Lie, professor emeritus Rune Slagstad, Nupi-forsker Minda Holm, Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås og førsteamanuensis og leder i Akademiet for yngre forskere Jonas Stein.
Les også:
