Den banebrytende forskningen stuper
LUKK

Den banebrytende forskningen stuper

Av Lina Christensen

Publisert 5. januar 2023 kl. 15:20

Det publiseres langt færre artikler som revolusjonerer fagfelt enn for 50 år siden, ifølge ny studie.

Selv om antallet vitenskapelige artikler har økt betraktelig de siste tiårene, er forskningen langt mindre banebrytende enn tidligere, viser en studie publisert i Nature.

Basert på data fra 45 millioner manuskripter og 3,9 millioner patenter, har forskerne bak studien analysert hvor radikalt en vitenskapelig artikkel skiller seg fra tidligere forskningslitteratur.

På første halvdel av 1900-tallet ble det i større grad publisert vitenskapelige artikler som revolusjonerte forskingsfelt. Et eksempel er da DNA-molekylets oppbygging for første gang ble beskrevet av den amerikanske biokjemikeren James Watson og den britiske biofysikeren Francis Crick i 1953. Det revolusjonerte kunnskapen om moderne genetikk.

På 2000-tallet var det derimot mer sannsynlig at forskningsfunnene presset vitenskapen gradvis framover, i stedet for å føre forskningen over i helt nye retninger, slik DNA-oppdagelsen gjorde. Analyser av patenter for perioden 1976 til 2010 viste samme trend.

– Dataene tyder på at noe er i endring, sier Russell Funk, sosiolog ved University of Minnesota og en av forfatterne bak studien, i et intervju med Nature.

– Man har ikke den samme intensiteten av banebrytende oppdagelser som man en gang hadde, fortsetter han.

Å snuble over noko banebrytande
Les vår reportasje om hvordan tilfeldigheter kan føre til store oppdagelser:
Å snuble over noko banebrytande

Mål på banebrytende forskning

For at en studie skal kunne karakteriseres som banebrytende, så er det mer sannsynlig at andre forskningsartikler siterer den banebrytende studien direkte, enn å sitere referansene, mente forskerne.

Med siteringsdata fra 45 millioner manuskripter og 3,9 millioner patenter lagde forskerne et mål på banebrytende forskning, som de kalte «CD-indeks». Liten grad av banebrytende forskning fikk verdi – 1, og høy grad av banebrytende forskning fikk verdi 1.

Den gjennomsnittlige CD-indeksen gikk ned med mer enn 90 prosent mellom 1945 og 2010 for forskningsartikler og med mer enn 70 prosent for patenter i perioden 1980 til 2010. Funnene gjelder på tvers av fagfelt og til tross for ulike siteringspraksiser.

Forfatterne analysert også hvilke verb som vanligvis blir brukt i forskningsartikler. På 1950-tallet var det mest vanlig å bruke verb som handler om å oppdage eller skape, for eksempel å produsere (produce) og å avgjøre (determine). 2010-tallets mest brukt verb i forskningsartikler dreide seg mer om gradvis framgang, slik som å forbedre (improve) og å øke (enhance).

Oppfordrer til sabbatsår

Forskerne bak studien tror verken at endringen skyldes at nyere forskning har dårligere kvalitet enn før eller at store, revolusjonerende oppdagelser har nådd et endepunkt. I stedet tror de at det handler om at måten forskningen gjennomføres på har endret seg. I artikkelen oppfordrer de universiteter til å satse på kvalitet framfor kvantitet og å tilby sabbatsår viet til forskning.

Men det er ikke nødvendigvis dårlig at dagens forskning dytter kunnskapsfronten i små skritt framover i stedet for å ta store steg.

– I en verden hvor vi er opptatt av validiteten til funn, kan det være en god ting å ha mer replikering og reproduksjon, sier John Walsh, spesialist på vitenskap og teknologipolitikk ved Georgia Institute of Technology i Atlanta i USA, til Nature.

Les også: