Lønnsforhandlingene i staten: – Det er rimelig å forvente reell vekst i lønningene nå
LUKK

Lønnsforhandlingene i staten: – Det er rimelig å forvente reell vekst i lønningene nå

Av Jørgen Svarstad

Publisert 23. april 2019 kl. 12:55

Her er lønnskravene fra Unio til staten.

Klokken 12 i dag startet lønnsforhandlingene i staten. Guro Lind, som også er leder av Forskerforbundet, leder forhandlingene på vegne av Unio Stat.

Hun krever reallønnsøkning for statsansatte.

– Det er rimelig å forvente reell vekst i lønningene nå, for arbeidstakersiden har i flere år vist samfunnsøkonomisk ansvarlighet i tariffoppgjørene. I fjor ble prisstigningen høyere enn prognosene, og over tid har statsansatte hatt en negativ reallønnsutvikling. Det er viktig å få snudd. Nå er økonomien god. Da er det naturlig å forvente reallønnsøkning, sier forhandlingsleder Guro Lind i en pressemelding.

Unio er hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede, og består av fagforeninger som Forskerforbundet, Utdanningsforbundet, Norsk sykepleierforbund og Politiets fellesforbund.

Forskerforbundet har rundt 13 600 medlemmer som jobber i staten, hovedsakelig ved universiteter og høyskoler.

Lind sier at medlemmene har ønsket et sentralt lønnsoppgjør.
– Men det viktigste med dette oppgjøret er at alle får en god reallønnsutvikling, sier hun.

Unio vil at høy utdanning skal lønne seg

Lind har overlevert Unios krav til staten. Der skriver de at den økonomiske avkastningen av utdanning i Norge er lav sammenlignet med andre land. Dessuten er det stort lønnsgap mellom ansatte i staten med høyere utdanning og tilsvarende grupper med like høy utdanning i privat sektor.

«Dette lønnsgapet må reduseres og det vil også være avgjørende for å minske lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må verdsettes høyere i staten for å stanse mindrelønnsutviklingen og forbedre lønnsnivået», heter det i dokumentet.

Vil ikke at penger skal fordeles lokalt

Unio krever derfor at hele den disponible rammen brukes sentralt. Det betyr at de ikke ønsker at noe penger skal fordeles i det lokale lønnsoppgjøret, men at alt fordeles sentralt. Unio vi videre at det sentralt skal gis prosentvis generelt tillegg til alle på hovedlønnstabellen. Slik vil de sikre at alle får lønnsvekst. Dessuten ønsker de at enkelte grupper skal prioriteres.

Slik formulerer Unio sine krav:

  • Unio krever at hele den disponible rammen ved årets mellomoppgjør brukes til sentrale prosentvise generelle tillegg, samt målrettede sentrale tiltak.
  • Videre krever Unio at gulv og tak på de pensjonsgivende variable tillegg fjernes.
  • Unio legger til grunn at lønnsveksten for de to avtalene i staten skal være lik i hovedtariffperioden.
  • Unio tar forbehold om nye og/eller endrede krav underveis i forhandlingene.

Forhandlingsfristen for både staten og kommunene er klokken 24, natt til 1. mai.

Blir det ikke enighet, kan det bli streik i slutten av mai.
– Streik er et verdifullt verktøy, men mitt hovedmål er alltid å komme til enighet. Vi må ta høyde for at oppgjør ikke nødvendigvis går dit vi ønsker. Min inngang til forhandlingene er at vi skal klare komme til enighet gjennom forhandlinger, sier Guro Lind.

Les også: