Av Jørgen Svarstad
Publisert 18. februar 2019 kl. 23:04
Det viser tall fra
Teknisk beregningsutvalg (TBU) som ble lagt frem mandag.
Rapporten, som blant annet viser forholdet mellom inntekts- og utgiftsutviklingen i året som har gått, er med å legge grunnlaget for vårens lønnsforhandlinger.
I fjor var den gjennomsnittlige lønnsøkningen på 2,8 prosent. Samtidig økte konsumprisene med 2,7 prosent.
Det betyr at vanlige lønnstakere gikk omtrent i null. Det var først og fremst at strømprisene ble høyere enn forventet, bidro til dette.
Toppledere i offentlige fovaltning
Toppledere i offentlig forvaltning drar imidlertid fra de andre. Rapporten viser at toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning fikk i snitt en lønnsøkning på 3,3 prosent.
Det var ellers ansatte i kommunene, helsesektoren og finanssektoren som var fjorårets lønnsvinnere. Folk som jobbet med finanstjenester hadde en lønnsvekst på 3,1 prosent, mens veksten var på 2,9 prosent for kommuneansatte. I helseforetakene var lønnsveksten var på 3,25 prosent, mens den i Spekter-bedriftene utenom helseforetakene var på 2,9 prosent.
Mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner ble også redusert fra 2017 til 2018, ifølge lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. I 2018 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 88,5 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per september. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,1 prosent av menns lønn.
Så mye bør du tjene
