– Det må være et totalforsvar, ikke et smalforsvar

Av Lina Christensen

Publisert 04. februar 2026 kl. 16:28

2026 er Totalforsvarsåret, som skal brukes på å styrke vår evne til «å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig». Men da den norske regjeringen kom med Totalberedskapsmeldingen i januar 2025, ble akademia knapt nevnt.

– Vi kan ikke være for smale i tankegangen. Det må være et totalforsvar, ikke et smalforsvar, sier Solve Sæbø, rektor ved NMBU i Ås.

Han er opptatt av at totalforsvaret handler om mer enn det rent militære. Vi kan rammes av både flom og strømbrudd, og da sitter universitetene allerede på masse kunnskap:

– En av våre viktigste oppgaver er å utdanne folk til sivilsamfunnet.

– Vil raskt ta kontroll over universiteter

Sæbø er opptatt av at vi allerede utdanner de folka som trengs til totalforsvaret, eller som han og to andre universitetstopper i fjor skrev i et innlegg i Khrono: «Vi trenger ikke flere mastere i beredskap».

– Vi må heller synligjøre kompetansen utdanningsinstitusjonene faktisk sitter på, slik at vi er rustet hvis det kommer en krise, sier rektoren, som mener det er «grunn til å vurdere tilsvarende konstruksjon» som de har i Sverige.

Han mener at Universitets- og høgskolerådet er best egnet til å sette sammen en arbeidsgruppe som blant annet kan vurdere hvordan en slik ordning kan finansieres.

– Det er grunn til å tenke gjennom det. De fleste som lever i dag har ikke opplevd krig på nært hold, men vi skal ikke reise langt før de tenker på en helt annen måte. En fremmed makt som invaderer landet vil ganske raskt ta kontroll over universiteter, som er en sterk motstandskraft, sier Sæbø.

Ingen planer for krigsutbrudd

Når Forskerforum spør om NMBU har spesifikke planer for å holde hjulene i gang i en krigssituasjon, er svaret at de har rutiner for hvordan de setter krisestab. Dette øver de jevnlig på.

– Det er vanskelig å forutse ulike scenarioer, men det er en situasjon som må håndteres av en krisestab når det skjer. Vi hadde heller aldri møtt en pandemi før, og vi måtte i den situasjonen vurdere hva vi skulle gjøre, sier Sæbø.

Heller ikke Universitetet i Oslo har egne planer for å håndtere et krigsutbrudd. I stedet viser de til at de har beredskapsledelse både lokalt og sentralt som øver årlig.

– Disse vil ha den samme rollen i en krigssituasjon, men vi legger til grunn at det vil være tydelige nasjonale føringer for beredskapsarbeidet sentralt og lokalt i en slik situasjon, skriver universitetsdirektør Arne Benjaminsen i en epost.

Sektoren må opprettholde mandatet den har i fredstid også innenfor totalforsvaret, mener Benjaminsen.

– Universiteter er en bærebjelke i demokratiet, der å styrke kunnskapens rolle, bekjempe desinformasjon og propaganda, legge til rette for debatter og konstruktiv kritikk, er eksempler på områder som bidrar til kunnskapsberedskap og sivil motstandskraft, skriver han.

Aasland: – Universitetene spiller en nøkkelrolle

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sier til Forskerforum at regjeringen i tildelingsbrevene for 2026 (styringsinstruks fra departement til underliggende etat) har oppfordret sektoren til å ta aktiv del i Totalforsvarsåret.

– Universiteter og høgskoler er en viktig del av totalforsvaret, både gjennom kunnskap og teknologi som utvikles hos dem, og gjennom utdanning av viktig kompetanse til samfunnet. I tillegg spiller universitetene en nøkkelrolle i vår digitale infrastruktur, sier Aasland.

Saken ble først publisert i Forskerforum nr. 1 2026.