Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte regjeringens planer for universitets- og høyskolesektoren for pressen onsdag denne uken.
De planlagte fusjonene, samt oversikt over institusjoner som skal vurderes for sammenslåing. Grafikk: Kunnskapsdepartementet
– Dette er ikke en sparereform. Å slå sammen institusjoner og heve kvaliteten på forskning og høyere utdanning, koster penger.
Det sa Torbjørn Røe Isaksen da han onsdag 25. mars presenterte hovedtrekkene i stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren».
Dyrere SAKS
I år er det satt av 75 millioner kroner til arbeidet med samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing (SAKS). Det kan forventes å øke til neste år, ifølge Isaksen. Det er også 2016 det virkelig store arbeidet begynner. Dersom alt går etter planen skal 14 universiteter og høyskoler slå seg sammen til 5 institusjoner allerede 1. januar 2016.
Samtidig er det allerede planlagt en økonomisk opptrapping i forskningsbevilgningene med den vedtatte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Langtidsplanen slår fast at staten i fremtiden skal bruke én prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning og utvikling (FoU). Det målet skal nås i perioden 2019-2020. I 2015 er det beregnet at staten bruker 0,93 prosent av BNP på FoU. Det er derfor rom for økt ressursbruk også for fusjonsprosesser, selv om mye av budsjettveksten allerede er lovet bort til investeringer i eksempelvis infrastruktur og rekrutteringsstillinger.
Også tiden kan bli dyrebar frem mot 1. januar 2016. Ifølge statssekretær Bjørn Haugstad sier at planen er avhengig av at Stortinget ikke gjør store endringer i meldingen.
– Vårt utgangspunkt er sammenslåing fra 2016. Både vi og institusjonene er klar over at vi ikke har mye tid å miste for å holde den tidsplanen. Men det er veldig store fordeler ved å gjøre det fra 1. januar og ikke midt i året. Det vil skje under forutsetning at Stortinget ikke gjør andre vedtak. Jeg ønsker ikke å ta Stortinget for gitt på noen måte, men fusjonene som omtales i stortingsmeldingen er godt forankret ved institusjonene selv, sier Haugstad.
Belastende prosesser
– Fusjoner er krevende for alle involverte – dere er ikke redde for at dere legger opp til årevis med kaos og uro på arbeidsplassene?
– I en overgangsperiode koster det både penger og oppmerksomhet og vi vet at slike endringsprosesser oppleves av en del som belastende. Det er et argument i seg selv å få dette gjort så fort som forsvarlig mulig. Vi har erfaring med den type prosesser fra før. Vi ser allerede at gevinsten mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø har meldt seg for fullt, sier Haugstad.
Les mer om forslagene i stortingsmeldingen her: Strengere, hardere, bedre
Kunnskapsdepartementets kart over fremtidige fusjoner i universitets- og høyskolesektoren:
[wip4: photo=733524 width=600 align=middle]
