Dieselprisene kan stoppe forskningstokt
LUKK
Annonse
Annonse

Dieselprisene kan stoppe forskningstokt

Av Lina Christensen

Publisert 16. august 2022

Havforskningsinstituttet vurderer å legge forskningsskipet FF Kronprins Haakon til kai. UiT ber om kompensasjon.

Forskningsskipet FF Kronprins Haakon overvåker miljø- og klimatilstanden i havområdene i Arktis og Antarktis. For øyeblikket er skipet på tokt i Polhavet, der en forskergruppe gjør målinger under og i havisen, for å finne ut hva som påvirker klimautviklingen. I juli ankom skipet Nordpolen for aller første gang.

Men nå kan høye drivstoffkostnader gå utover antallet forskningstokter.  

Annonse

– Dieselprisen er kjempehøy. Vi forutsatte en pris i budsjettet vårt da vi lagde det i fjor høst. Nå nærmer det seg det dobbelte, sier Inge André Utåker, avdelingsdirektør i rederiavdelingen ved Havforskningsinstituttet.

Vurderer å legge skipet til kai

FF Kronprins Haakon er dyr i drift, og den er spesielt energikrevende, forteller Utåker. Grunnen er at en isbryter har et helt annet skrog enn fartøy som er bygd for å seile i isfritt farvann.

– Vi har ikke bestemt oss enda, men vi vurderer å legge Kronprins Haakon i opplag, sier Utåker, som antar at de vil ta en beslutning om dette i løpet av neste uke.

Å ligge i opplag vil si at et skip ligger til kai uten oppdrag.

Forskningsinstituttet er imidlertid ikke de eneste brukerne av skipet.

Skipet brukes også av UiT – Norges arktiske universitet og Polarinstituttet (se faktaboks). Havforskningsinstituttet tar kun beslutning om opplag for sin bruksandel.

– Heldigvis har prisene gått litt ned

Fakta
FF Kronprins Haakon

Norsk forskningsskip som overvåker ressurser, miljø- og klimatilstanden i Arktis og Antarktis.

Skipet eies av Norsk polarinstitutt, men driftes av Havforskningsinstituttet.

Skipet brukes av UiT (50 prosent), Polarinstituttet (30 prosent) og Havforskningsinstituttet (20 prosent).

I budsjettet for 2022 anslo Havforskningsinstituttet at drivstoffutgiftene ville komme på 87 millioner kroner. Så langt i år har de brukt 74 millioner. 85 prosent av budsjettet er altså brukt opp.

– Vi antar at det blir omtrent like mye aktivitet resten av året, sier Utåker.

Han understreker at prisutviklingen er usikker og at situasjonen vil bedre seg hvis prisene går nedover. Likevel tror han overskridelsen blir stor.

– Heldigvis har prisene gått litt ned. I begynnelsen av juli lå det på rundt 11,50 kr i Tromsø. Da vi fylte sist, var det nede på ti-tallet. Så det går den rette veien.

– Hvor henter dere pengene fra?

– Det er derfor vi legger i opplag. Det er det eneste vi kan gjøre for å kompensere så store avvik.

Inge André Utåker, avdelingsdirektør i rederiavdelingen ved Havforskningsinstituttet. Foto: HI

Kan gå utover klimaforskning

Aktiviteten som eventuelt ikke blir utført hvis skipet legges til kai, er et tokt for å undersøke økosystemet i den nordlige delen av Barentshavet. Dette kan få konsekvenser også for klimaforskningen, advarer avdelingsdirektøren.

– Det blir ikke noen akutt virkning, men det kan bety at vi får dårligere oversikt over tilstanden til økosystemet i Barentshavet enn vi ellers ville fått.

Merkostnad

– Vi må åpenbart ta en beslutning, sier Terje Aspen om de høye drivstoffprisene.

Han er direktør ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT. Universitetet bruker FF Kronprins Haakon 50 prosent av tiden. I tillegg eier de forskningsskipet Helmer Hanssen. Skipene brukes både til forskning og undervisning i havområdene i nord og rundt Svalbard. Aspen sier de forventer en merkostnad på 10 til 12 millioner kroner for de to skipene hvis prisnivået på diesel fortsetter som i dag.

Nå planlegger de et eget møte i styringsgruppene som forvalter bruken av FF Kronprins Haakon for å drøfte hva som skal gjøres knyttet til de økte drivstoffkostnadene. I tillegg vil Aspen be universitetsledelsen om et møte for å orientere om situasjonen.

Prekær situasjon

Aspen sier det er naturlig å be Kunnskapsdepartementet om ekstra penger.

– Vi må få en ekstra bevilgning. Ingen har såpass romslig økonomi at de klarer å ta en slik regning. Det er en ganske prekær situasjon, sier han.

– Hvis vi ikke får noen dekning, må vi ta det fra egen pott. Det betyr en vesentlig omprioritering for UiT. Og vi er i en vanskelig situasjon fra før av, sier Aspen, som her viser til de økonomiske utfordringene i forskningssektoren og Forskningsrådet.

Forskerforum har spurt Kunnskapsdepartementet om det er aktuelt med en kompensasjon. De henviser til Finansdepartementet. «En eventuell kompensasjonsordning for høye drivstoffpriser er noe regjeringen må komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2023» svarer statssekretær Erlend Trygve Grimstad (Sp).

Havforskningsinstituttet ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, mens Polarinstituttet tilhører Klima- og miljødepartementet.

Har kjørt på redusert hastighet

For å redusere kostnadene har UiT kjørt skipene på redusert hastighet i hele år.

– Vi har klart å hente inn noe. Men det er kun noen få prosenter som er spart inn. Det hjelper ikke på den store summen, sier Aspen.

UiT kan ikke uten videre legge skipene i opplag. Studentene har krav på undervisning og mange av toktene er eksternt finansierte.  

– Hvis vi ikke gjør jobben vår, må vi vurdere å sende penger tilbake til Forskningsrådet eller EU. Det samme gjelder undervisning, vi er forpliktet til å gi studenter undervisning.

Forskerforum har også vært i kontakt med Polarinstituttet om FF Kronsprins Haakon. Assisterende direktør Ellen Øseth sier at de så langt ikke har diskutert drivstoffprisene, og at det heller ikke har vært aktuelt å legge skipet i opplag.  

Les også: