Av Julia Loge
Publisert 2. august 2018 kl. 09:15
Da den nye likestillings- og diskrimineringsloven kom, fra 1. januar i år, var det en rekke universiteter og høgskoler som søkte om å få innføre mannekvoter på studier med svært mange jenter. Frem til da var det, med noen unntak, kun lov å gi tilleggspoeng til kvinner.
Men ingen av de fem som søkte om kvoter fikk det innvilget. Fire fikk blanke avslag, mens et fag fikk gi menn to tilleggspoeng.
Alle fire fagene fikk avslag.
I et innlegg i Aftenposten begrunner forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) dette med at det har vært en høyere andel menn på disse studiene de siste årene enn på veterinærutdanningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Nå er tallene fra årets opptak klare, og de viser den samme tendensen. Ved hovedopptaket i år var det 22 prosent menn blant de 174 som fikk tilbud om plass på profesjonsstudiet i psykologi i Bergen. I Oslo var det 23 og 26 prosent menn, avhengig av om studiene begynner i høst eller til våren.
Det viste seg unødvendig for UiB å kvotere inn 30 prosent menn til medisin og odontologi, i overkant av 34 prosent av dem som har fått tilbud om å studere der, er menn.
Det ligger likevel under Legeforeningens ønske om kvoter som sikrer 40 prosent menn på medisinstudiet.
– Det er viktig at vi ligger litt i forkant av trendene, slik at det blir en aksept i søkermassen om at det er fornuftig med en slik kvotetenkining, sier Oddrun Samdal.
Innen 1. oktober i år kan universitetene og høyskolene igjen sende søknad om å innføre eller fortsette med kvotering og tilleggspoeng. Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal, forteller at Det medisinske fakultetet har bestemt seg for å sende en ny søknad, mens Det psykologiske fakultet skal avgjøre seinere hva de velger.
– Vi tenker at det er rimelig med 30 prosent menn på både psykologstudiet og medisinstudiet, det er grunnen til at vi søkte om kvotering. Vi har et ønske om å søke igjen, men også berede grunnen for å få aksept for den tanken som ligger til grunn. Vi vil prøve å få til dialog med Kunnskapsdepartementet og politikerne og en mulig utredning for å få aksept for de argumentene vi fremmer, sier Samdal til Forskerforum.
I innlegget i Aftenposten skriver Nybø «Selv om vi trenger flere mannlige psykologer ville det – slik situasjonen er nå – være urettferdig at de blir kvotert inn på bekostning av kvinner med bedre karakterer.»
Samdal svarer at det virkelig urettferdige ville være å ta i bruk tilleggspoeng.
– Det er bedre å bruke kvoteordning enn poeng, for det gir en mer forutsigbar ordning. Det er små nyanser som skiller, så konkurransen om studieplassene er veldig høy. Det er tett løp i toppen. To tilleggspoeng til mannlige søkere er for mye, og vi kan da risikere at vi får mer enn 30 prosent menn, som kanskje er for mye i et rettferdighetsperspektiv og om vi legger til grunn at 30 prosent er tilstrekkelig for samfunnets behov, sier hun.
Hun mener også at samfunnets behov for at pasienter kan velge leger og psykologer av ulikt kjønn, må komme først.
Universitetet i Agder søkte først og fremst om å få sette av 20 prosent av plassene til menn, men fikk innvilget andreønsket sitt, to tilleggspoeng.
Med disse to tilleggspoengene har andelen menn som har fått tilbud om å studere sykepleie ved UiA økt fra 14,3 prosent i hovedopptaket i 2017 til 21,7 prosent i år, det tilsvarer over sju prosentpoeng økning.
Også ved Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo har andelen menn økt med 6,2 prosentpoeng etter at mennene fikk tilleggspoeng.
Ifølge Nybø falt mannsandelen på veterinærstudiet til sju prosent da tilleggspoengene ble tatt vekk fordi de brøt med den gamle likestillingsloven. Ved årets opptak har andelen menn økt fra 7,8 prosent i fjor, til 16,5 prosent i år. Det betyr at nesten ni prosentpoeng flere menn fikk tilbud om å bli veterinærer i år.
