Publisert 20. mars 2018 kl. 07:52
I starten av mars tok stortingsrepresentant Nina Sandberg tak i NIFUs ferske rapport: Hvis det ikke settes inn tiltak, må vi vente helt til 2040 før vi får likestilling i akademia.
Før Kvinnedagen torsdag 8. mars etterlyste hun konkrete tiltak fra forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i Stortingets Spørretime.
Nærmere to uker senere får Sandberg svar, et svar hun ikke er særlig fornøyd med.
– Jeg synes dette er skuffende passivt og på grensen til likegyldig fra statsråd Nybøs side. Det er synd fordi kjønnsbalanse kommer ikke av seg selv. Nybø svarer at balansen mellom jobb og familie «kan» være et hinder for likestilling, men mitt utgangspunkt er at vi vet at dette er en barrière mot kjønnsbalanse, sier Sandberg til Forskerforum.
Sandberg viser blant annet til at forskningsinstituttet Simula har innført en såkalt familievennlig bonus for sine ansatte, hvor nybakte foreldre får 25.000 kroner i bonus. Mens nybakte foreldre som jobber med doktorgrad får fire måneders ekstra finansiering.
TILTAK: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø viser til flere tiltak for å bedre kjønnsbalansen i akademia.
Men dette er tiltak som Nybø ikke vil innføre.
– Akademia er på mange områder preget av glidende overganger mellom arbeid og fritid, og balansen mellom jobb og familie kan være et hinder for likestilling. Jeg mener derfor det er positivt og viktig at virksomheter innenfor forskning og høyere utdanning tar utfordringene på alvor, setter høye mål for likestilling og følger dem opp med tiltak som gir resultater, svarer Nybø på det skriftlige spørsmålet.
Hun viser til at Simula er et aksjeselskap, eid av Kunnskapsdepartementet.
– Statlige universiteter og høyskoler må imidlertid følge et annet regelverk enn aksjeselskaper, og kan ikke gi økonomisk bonus til ansatte som får barn. Jeg forutsetter at universitets- og høyskolesektoren fortsetter å jobbe for likestilling innenfor de rammene som gjelder i det statlige tariffområdet og i samsvar med øvrig regelverk for statlige virksomheter.
Nybø understreker at det er flere konkrete tiltak for å bedre kjønnsbalansen i akademia.
«Jeg vil for øvrig vise til at det er tilrettelagt for stipendiater, postdoktorer og spesialist-kandidater som får barn. I § 2-3 andre og tredje ledd i forskrift 31. januar 2006 nr. 102 om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat er det fastsatt at blant annet svangerskapspermisjoner fører til automatisk forlengelse av åremålet».
– Jeg er opptatt av at også universiteter og høyskoler legger vekt på arbeidet med likestilling, og dette er reflektert i de målene departementet har satt for institusjonene, svarer Nybø.
Sandberg mener dette blir for vagt og savner ansvarliggjøring.
– Jeg hadde håpet på en nytenkning og handlekraft fra statsråden, for å bedre tilstanden på et felt der utviklingen går svært langsomt når sektoren overlates til seg selv. Jeg hadde forventet bedre av Venstre i regjering. Nybø synes det er fint med strukturelle tiltak, men har ingen planer om å løfte dette inn i sektoren som sådan. I stedet trekker hun nærmest på skuldrene og viser til at ulikt regelverk avhengig av flere tilknytningsformer gjør det vanskelig å sette i verk strukturelle tiltak.
For regelverk, tilskuddsordninger og ansvarliggjøring er eneste løsning for bedre kjønnsbalanse, mener hun.
– Politikere må stille krav til sektoren og følge opp likestillingsmålene, og dette er ikke minst et av innspillene fra BALANSE-prosjektet for bedre kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse, som Nybø bør merke seg.
