Av NTB og Lina Christensen
Publisert 24. april 2023 kl. 11:36
Tallene viser at 135.980 personer i år har søkt om studieplass på en høyskole eller et universitet via Samordna opptak. Det er litt flere enn i fjor. Økningen er størst til økonomisk-administrative fag, IT og teknologi, mens nedgangen er størst til lærerutdanningene.
Se oversikt nederst i saken.
Siden 2019 har det vært fire strake år med nedgang i søkingen til lærerutdanningene, og ikke siden 2008 har så få søkt lærerutdanning i Norge. Totalt er det 21,9 prosent færre førstevalgssøkere til lærerutdanningene enn i 2022
Nedgangen til lærerutdanningene er størst i distriktene, men også læresteder i de større byene opplever nå å få færre søkere til lærerstudiene, sier Sveinung Skule. Han leder Direktorat for høyere utdanning og kompetanse, som har ansvaret for Samordna opptak.
Utdanningsforbundet sier at de lenge har advart mot svikt i søkertall og rekrutteringen til læreryrkene, og at de nå kan fastslå at det har gått fra vondt til verre.
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal sier han frykter at lærerkrisen vil forsterke seg, med mindre man ser politisk handling og en arbeidsgiver som anerkjenner betydningen av lærerutdanning. Han mener at det må komme på plass flere viktige tiltak allerede før sommerferien.
– Lønna må stå i forhold til utdanningen, lærer må ha nok tid til å få gjort jobben på en god måte og vi må arbeidsgivere som verdsetter lærerkompetanse på en helt annen måte enn i dag. Derfor må vi få på plass et godt lønnsoppgjør, den nye opplæringsloven må slå fast at lærere skal ha lærerutdanning, sier Handal.
Spesielt søkertallene til barnehagelærer og grunnskolelærer for de eldste barna faller dramatisk, her er det færre enn én søker per studieplass. Bare 6,3 prosent av alle søkere har lærerstudier som førstevalg.
– Vi forventet at det kom til å være dårlige tall, men vi kunne ikke forestilt oss at tallene var så dårlige, sier leder av Pedagogstudentene, Lars Strande Syrrist.
Syrrist trekker fram at det er positivt at Støre-regjeringen har pekt på at de ønsker å satse på bedre rekruttering til lærerstudiene, men at det fortsatt ikke er tydelig hvilke tiltak de vil gjennomføre.
– Vi venter utålmodig på hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å motarbeide utviklingen. Det holder ikke med varme ord om verdens viktigste jobb når man vet at mange lærerstudier ikke har tilstrekkelige ressurser til å ruste studentene til sitt framtidige yrke.
– Det er svært bekymringsfullt at søknadstallene til lærerutdanningene faller så dramatisk. Dette var det vi var redde for, og tallene bekrefter at nedgangen er stor både i distriktene og i de større studiebyene. Vår innsats for å rekruttere, utdanne og beholde lærere må forsterkes, sier stortingsrepresentant Lise Selnes (Ap) i utdanningskomiteen.
Det er helsefag som er utdanningsområdet med klart flest søkere. Her konkurrerer rundt 30.000 søkere konkurrer om nesten 12.000 studieplasser.
I år har en av fem av søkere minst én teknologiutdanning i søknaden. 411 flere har en slik utdanning som sitt førstevalg, det er 2,3 prosent flere enn i fjor. Spesielt sivilingeniør, maritime studier og arkitektutdanninger er populære blant søkerne, men også antall søkere til IKT-utdanninger øker.
7.232 søkere har et IKT-studium på topp, som er 467 flere enn i 2022.
Utdanningsområdet økonomi og administrasjon har også en kraftig oppgang. Totalt har nærmere 24.000 dette som sitt førstevalg, nesten 20 prosent flere enn i 2022.
Det er en tydelig trend at fleksible studier er populære. Pilene for både nettstudier, samlingsbaserte studier og deltidsstudier peker oppover. I løpet av de siste ti årene har antallet søkere med en deltidsutdanning som førstevalg økt med 100 prosent.
Mange av de fleksible studietilbudene er lagt til studiesteder i distriktene.
– Behovet for fleksible utdanninger øker i takt med at flere ønsker å studere og kombinere dette med jobb og familie, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Han tror man her treffer en annen gruppe enn vi gjør med de ordinære studietilbudene.
– Jeg tror fleksible utdanninger er en av nøklene til å få utdannet nok folk til skole og helsetjenester over hele landet. Vi må gjøre kaka større, og nå flere av dem som ikke har mulighet til å ta en heltidsutdanning, sier statsråden.
Les også:
