Høyre maner til realfagskamp
LUKK

Høyre maner til realfagskamp

Av Lina Christensen

Publisert 28. mars 2023 kl. 09:42

Det er mer bekymringsfullt med fallende rekruttering til realfag enn til nordisk, mener Høyres Jan Tore Sanner.

Det er ikke noe nytt at Høyre er bekymret for interessen for realfag. Men det var da NHO-sjefen allierte seg med rektorene ved Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU og varslet om en «realfagskrise» i Khrono, at partiet anså det som riktig tidspunkt å foreslå en realfagsstrategi. Bakgrunnen: Det var 40 prosent færre kvalifiserte søkere til lektorutdanningen i realfag i fjor sammenlignet med i 2019, og NHO-bedriftene melder om kompetansemangel innen ingeniørfag og tekniske fag.

Fakta
Aktuelt intervju:
Jan Tore Sanner, representant for Høyre i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Tidligere kunnskapsminister.
Aktuell med: Høyre har fremmet forslag for Stortinget om en tiårig realfagsstrategi.

– NTNU bygger Norsk havteknologisenter, som ifølge egne nettsider skal «sikre Norges posisjon som ledende havnasjon». Ved UiO reises Livsvitenskapsbygget for toppforskning innen blant annet medisin og kjemi. Satses det ikke allerede på realfag?

– Det er viktig med bygg, men de må fylles med kompetanse. Vi har hatt en satsing på realfag over tid. Regjeringen Solberg hadde en realfagsstrategi som varte i fire år. Vi iverksatte mange tiltak gjennom hele utdanningssystemet, fra flere naturfagtimer på barneskoletrinnet og økte kompetanse- og opptakskrav med firerkravet i matematikk på lærerutdanningen. Samtidig er behovene betydelige. Rektorene ved UiO og NTNU peker på fallende rekruttering, og vi ser det på kompetansebarometeret til NHO.

– Betyr det at tiltakene som allerede er satt i gang, ikke virker?

– Det er åpenbart behov for forsterkede tiltak. Når vi ser på rekrutteringen til for eksempel realfagslektorer i videregående skole, så er det en nedgang. Ser vi på behovene knyttet til det grønne skiftet, til håndteringen av den digitale utviklingen og på beredskapssituasjonen på grunn av et mer spent politisk bilde, så trenger vi flere forskere med høy realfaglig kompetanse.

Vi trenger flere norske studenter som velger de tyngste studiene.

– Jeg har kikket på noen tall fra SSB, og i perioden 2011–2021 økte antallet studenter i Norge med 29 prosent. I «naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag» var økningen 36 prosent. Det er ikke så verst, det?

– Det er store ungdomskull, og det er flere studieplasser totalt sett. Men innenfor utdanning av nye realfagslærere er det en nedgang. Utdanning handler om lange linjer og langsiktig satsing. Vi gjør det bra i naturfag i femteklasse, men vi ligger langt etter andre land på ungdomstrinnet. Når færre velger de tunge realfagene på videregående skole, samtidig som de gode, gamle realfagslærerne er på vei ut og det er færre studenter som velger lektorutdanningen i realfag, så vil det over tid svekke vår totale realfaglige kompetanse.

– I strategien starter dere allerede i barnehagen, men Forskerforum er jo mest opptatt av høyere utdanning. Hvilke tiltak er aktuelle her?

– Skal du løfte den realfaglige satsingen innenfor universitets- og høyskolesektoren, er du nødt til å starte i barnehagen. For å øke rekrutteringen til realfaglige utdanninger, og ikke minst få inn flere som har valgt de tyngste fagene og de høyeste nivåene, må den realfaglige interessen vekkes tidligere.

– Men er det noen konkrete tiltak som er aktuelle?

– Det er jeg helt sikker på, men vi har ikke valgt å konkretisere alle tiltakene i forslaget, nettopp fordi strategien skal være tiårig og må utarbeides i samarbeid med utdanningssektoren, akademia og de viktigste fagmiljøene.

– Det er en ganske høy andel utenlandske doktorgradsstipendiater i Norge. I 2021 var 111 stipendiater i teknologiske fag norske, mens 163 var fra andre land. Hva sier du til det?

– Dette peker vi på i forslaget. Et av de nye temaene som aktualiserer en slik langsiktig strategi, er nettopp den sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi trenger flere norske studenter som velger de tyngste studiene, og som også velger forskerveien.

– Men er det et problem?

– Det kan være det. Nettopp på grunn av behovet for å få flere som har norsk sikkerhetsklarering, er det viktig å øke rekrutteringen, for eksempel til kryptologi.

Khrono skrev nylig at færre søker seg til lektorutdanningen i nordisk, og vi hører stadig vekk om mangel på sykepleiere og lærere. «Det blir mildt komisk med så mange alarmer», skriver professor emeritus i lærerutdanning, Karl Øyvind Jordell, i et innlegg. Er det noe i det?

– Jeg har lest det innlegget. Det slås alarm på mange områder, og det illustrerer at vi får mangel på arbeidskraft i årene som kommer. Jeg er uenig i at det er komisk, men det underbygger at vi må få mer ut av arbeidskraften, og at vi må ha et bevisst valg når det gjelder prioriteringene.

– Er svak rekruttering til realfag et større problem enn svak rekruttering til nordisk?

– Mitt svar på det er definitivt ja. Det knytter seg til de store samfunnsutfordringene vi står overfor, ikke minst det grønne skiftet. Hvis ikke Norge skal komme bakpå inn i den grønne omstillingen, er vi nødt til å utdanne flere innenfor teknologiske fag.

Energiforsker Indra Øverland sa til Forskerforum i 2020 at «vi har kommet langt i å utvikle teknologier som kan kutte utslipp. Det som derimot ikke er på plass, er hvordan vi skal få folk til å ta forskningen og klimaproblemet på alvor». Er du enig eller uenig i det?

– Jeg er enig i at det er en viktig problemstilling, men jeg er uenig i at vi har tilstrekkelig med kompetanse. Tvert imot er det behov for mer, og vi har behov for mer spisskompetanse. Men den kompetansen han etterspør, er egentlig en politisk utfordring. Det er politikerne som må foreta en del av de valgene.

– Men en del teknologi er på plass? Fossilbiler kan byttes ut med elbiler …

– Utviklingen går i forrykende tempo. Vi har noen tunge industrielle miljøer, og vi må sørge for at de får riktig kompetanse.

– Han er ikke alene om å mene det. En gruppe klimaforskere fra Cicero har påpekt at vi ikke bare trenger teknologi for grønn omstilling, men også samfunnsvitenskapelig forskning for å finne ut hvordan man kan skape samfunnsendring. Hvordan kan flere teknologer bidra til slik kunnskap?

– Det er en viktig utfordring for universitetene, og vi politikere skal ikke detaljstyre hvordan de legger opp utdanningene. Vi ser at flere utdanningsinstitusjoner har blitt bedre på tverrfaglighet, ikke minst NTNU. Hvordan man skal se ulike fagdisipliner i sammenheng, er en viktig diskusjon i akademia.

– Høyre innførte en realfagsstrategi da dere satt i regjering. Ifølge en evaluering fra NIFU førte den ikke til bedre resultater eller motivasjon. Hvorfor skal en ny strategi gjøre det bedre?

– De pekte vel på at det er for tidlig eller vanskelig å finne målbare indikatorer på alle tiltakene i strategien, gitt den korte perioden den har vært i effekt. For å ta et eksempel: Da vi innførte femårige masterutdanninger for å bli lærer, tok det fem år før de første ble uteksaminert. Det tar enda lengre tid før det vil gi en endring i skolen. Skal vi lykkes med å løfte realfagene i utdanningssystemet, trenger man et mye lengre perspektiv enn en fireårsplan.

Les også: