Av Julia Loge
Publisert 30. mars 2023 kl. 15:12
– I år legger vi merke til at kjønnsbalansen blant professorene bedrer seg noe raskere enn før, sier Erik Fjærli seksjonssjef for FoU, teknologi og næringslivets utvikling i Statistisk Sentralbyrå.
Totalt sto kvinnene for 52 prosent av forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren i 2022, finner SSB i sin aller første presentasjon av foreløpige tall for statistikken forskerpersonale i universitets- og høgskolesektoren.
Totalt arbeidet om lag 31 000 personer som forskere/faglig personale ved universiteter, høgskoler og helseforetak med universitetssykehusfunksjoner i 2022. Dette innebærer en vekst på over 500 personer fra 2021. Det er lavere enn veksten i 2021, men på nivå med veksten i 2020.
På det øverste karrieretrinnet, blant professorene, var andelen menn over 80 prosent tidlig på 2000-tallet, mens kvinnene var i flertall innenfor de mer undervisningsbaserte lektorstillingene.
I 2022 er kjønnsbalansen slik:
Innenfor medisin og helsefag var kvinnelige professorer i flertall med 50,4 prosent i 2022. Det er første gang et fagområde har flere kvinnelige enn mannlige professorer, skriver SSB.
Hvis man også regner hele intervallet mellom 40 og 60 prosent som kjønnsbalanse, så er det også kjønnsbalanse i humaniora og kunnstfag, der 42 prosent av professorene er kvinner. Samfunnsfag ligger like bak, med 39 prosent kvinner på professornivå.
Den skjeveste kjønnsbalansen blant professorene har hele tiden vært innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap, og her har også endringen vært minst de siste ti årene. Fra 2012 til 2022 økte andelen kvinnelige professorer fra 11 til 17 prosent for teknologi og fra 17 til 22 prosent for matematikk og naturvitenskap.
