Av Forskerforum
Publisert 9. desember 2013 kl. 09:55
– Jeg håper det ikke vil fortsette med et frislipp av utdannelser som vi har sett de siste årene, sier Tom Colbjørnsen.
– Penger og folk smøres for tynt utover. Det blir mange konger på hver sin haug, noe som går ut over studentene. Skolene klarer ikke å bli spisse og gode når det er få fagfolk som spres utover hele landet, sier Trygve Lehne (23) til Dagens Næringsliv.
Han er student og tillitsvalgt ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Bare på Vestlandet kan man ta økonomistudier i Sogndal, Haugesund, Ålesund, Molde og Stavanger, skriver avisen som har talt opp antall økonomistudier i landet.
I tillegg tilbyr Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen studier i samfunnsøkonomi. Høgskolen i Volda har bachelor i administrasjon. Diakonhjemmet Høgskole og Campus Kristiania har også utdannelser som faller under «økad»-kategorien. Med disse er det «økad»-studier 41 steder i landet.
– Plass til to handelshøyskoler
I alt 35 læresteder tilbyr en treårig utdannelse i økonomi og administrasjon, og siviløkonom kan man bli 13 steder. Det mener studentene og rektorene ved de to største handelshøyskolene i landet er for mange.
– Jeg tror det er plass til to handelshøyskoler som er store nok til å hevde seg på høyt europeisk nivå. Vi og NHH ligger an til å løfte oss til et slikt internasjonalt nivå. Derfor håper jeg det ikke vil fortsette med et frislipp av utdannelser som vi har sett de siste årene. Skolene kan ikke fortsette å konkurrere og spise av hverandre, sier Tom Colbjørnsen til DN.
Den årlige Financial Times-rangeringen av Europas beste handelshøyskoler viser at BI klatrer 18 plasser fra i fjor, til en 44. plass og forbi rival NHH. BI har som mål å komme blant de 20 beste.
Konkurrerer med næringslivet
– Det blir et «race to the bottom», som økonomene sier. Det er fagpersonene som avgjør hvor gode skoler vi har, og det er en begrenset ressurs. En uhemmet konkurranse om de gode fagfolkene vil bare gjøre at vi driver hverandre nedover, noe som er veldig uheldig, sier han.
Han får støtte av rektorkollega Frøystein Gjesdal ved NHH.
– Vi ser betydelige problemer med å skaffe kvalifisert lærekraft til så mange studier. Vi konkurrerer med næringslivet både når det gjelder inntak av studenter og ferdige kandidater, sier Gjesdal.
Per i dag står de høyere lærerstedene relativt fritt til å opprette studiene de selv ønsker. Akkrediterte høyskoler, vitenskapelige høyskoler og universiteter behøver ikke å søke om å opprette bachelorstudier.
