Publisert 16. november 2011 kl. 10:37
– Det er de beste som skal få støtte, ikke de ulike regionene mener Tord Lien i Fremskrittspartiet.
– Om forskningen kommer det regionale i møte, oppnår vi en relevans som vi ikke vil oppnå med bare å samle det noen steder i landet, sier Aksel Hagen i SV.
– I dette landet bedriver vi regionkamp og kretsmesterskap. Oslo mot Bergen og Tromsø. Det er så ufattelig lite produktivt. Konkurrentene til Tromsø er ikke Oslo, det er Shanghai og California. At forskningspolitikken kan styres slik er mer paradoksalt enn noe annet.
Fremskrittspartiets forskningspolitiske talsmann Tord Lien buldrer ut mot distriktene når partiet legger frem sitt alternative statsbudsjett i dag. Norge har i dag sju regionale forskningsfond som deler ut rundt 200 millioner kroner til lokale aktører for å styrke forskningsinnsatsen i alle landets regioner. Fremskrittspartiet mener distriktspolitikk ikke kan styre forskningen, men at det skal være de beste prosjektene uavhengig lokalitet som får støtte. Tord Lien argumenterer også for å la forskningsmidler til de regionale helseforetakene gå til nasjonale arenaer.
Mer til de beste
– Forskning skal virkelig være det feltet hvor vi sier at det er de beste prosjektene som må støttes og få penger. Det samme bør gjelde for de regionale helseforetakene. Det er spesielt at man deler ut så stor del av helseforskningsmidlene til regionale helseforetak og ikke til Forskningsrådet. Da må man drive med kreftforskning i alle de fire regionene i Norge. Vårt mål er å allokere midlene til de beste prosjektene, ikke til de ulike regionene.
Lien møter ingen støtte hos forsker og stortingsrepresentant fra Oppland SV Aksel Hagen. Hagen mener distriktene også må få nyte godt av forskning og utvikling.
– Vi er veldig for regionale forskningsfond. Det er veldig viktig at det blir mer kraftig regional utvikling i distrikts-Norge, og slik regional utvikling må være kunnskapsbasert. Det skal ikke være bare utvikling i storbyene og i den forbindelse er regionale forskningsfond viktig, sier Hagen.
Verdifull forskning i regionene
Han mener at de regionale forskningsfondene bidrar til forskning med kvaliteter som de store forskningsmiljøene ikke får til.
– Forskning skal være aktuell og relevant og ha betydning for den aktiviteten som foregår i samfunnet vårt, da må vi ta forskningen ut til der for foregår.
– Men bidrar ikke distriktspolitiske føringer til å underminere den virkelig gode forskningen?
– God forskning er et vanskelig begrep. For meg betyr god forskning at den skal være relevant, nyttig og inspirerende for de som bestiller og anvender forskningen. Da må forskningen komme det regionale i møte. Da oppnår vi en relevans som vi ikke vil oppnå med bare å samle det noen steder i landet.
– Nasjonalt nivå for høyt
Han får støtte fra Knut Brautaset styreleder ved forskningsfondet for Agder-regionen og tidligere rektor ved Høgskolen i Agder. Han mener forskningsfondene bidrar til å stimulere til forskningsaktivitet som senere kan bli nasjonalt viktig.
– Mine erfaringer er at det for Agders del har vært nyttig fordi man har greid å få flere bedrifter til å forske, som ellers ikke ville kommet i gang med forskningsvirksomhet. Vi har stimulert dem til å søke kontakt med forskningsinstitusjoner og universitetet, og sammen drive frem prosjekter, forteller Brautaset.
Han mener det sentrale er å stimulere forskningspotensialet i regionen, og mener det også gjelder for forskning ved de regionale helseforetakene.
– Du utnytter et latent potensial som ligger i regionen, men hvor høyden for å komme inn på nasjonalt nivå er litt for høyt. Det samme mener jeg gjelder de regionale helseforetakene. De har mange med doktorgrad, og det ville vært synd å ikke utnytte deres forskningskompetanse og i stedet bare sentralisere, sier han og peker ut tre sektorer som har opprettet større samarbeidsfora som følge av midler fra forskningsfondet – offshore-, utstyr- og oljeindustri; energi- og smelteverkindustri og reise- og opplevelsesindustri.
– Distriktene vinner på sentralisering
Fremskrittspartiet mener på sin side at fordelene ved regionale forskningsfond kan oppnås ved andre virkemidler.
– Vi tar til orde for å heve den resultatfordelte omfordelingen og basisbevilgningene. Det er viktig å ivareta forskningsbasert utdanning ved universitetene og høyskolene. Det kan vi ivareta gjennom universitets- og høyskolebudsjettene. Når det gjelder forskningsmidlene, som skal gå til best mulig forskning, er det feil å ha den regionale debatten med i bildet. Velferd i distrikts-Norge er ikke avhengig av at den ene regionen slår den andre, men at vi leverer kunnskap på et så høyt nivå at det har relevans i internasjonal kontekst. Det er relevant for hele landet.
