Publisert 21. november 2013 kl. 10:26
– NHO har ikke giftet seg med denne modellen, sier Kristin Skogen Lund.
– Det høres ut som et byråkratiserende, fordyrende system. Det har ikke landet kapasitet til, sier Petter Aaslestad til NHOs forslag.
– Jeg tror det er veldig stimulerende for en professor å skjerpe seg videre, sier Tore Li.
– Det er vanskelig å være strategiske aktører dersom grunnfinansieringen kuttes slik NHO-modellen legger opp til, sier rektor Ole Petter Ottersen.
– Slik det fremstår for meg, må alle professorer belage seg på å bli universitetslektorer med NHOs forslag.
Som professor og leder i Forskerforbundet ser Petter Aaslestad ikke særlig lyst på Næringslivets hovedorganisasjons (NHO) forslag om å endre pengestrømmen til norsk forskning. På NHOs forskningspolitiske konferanse 15. november la administrerende direktør Kristin Skogen Lund frem en modell som tar sikte på forskyve store deler av forskningsinnsatsen i universitets- og høyskolesektoren (UH) over til naturvitenskapelig og teknologisk forskning. I tillegg ønsker NHO at pengene skal fordeles gjennom konkurranse mellom forskerne.
Pengene skal tas fra universitetenes og høyskolenes grunnbevilgning. Av de 9,5 milliardene som staten årlig bevilger til forskningsformål i UH-sektoren, foreslår NHO at rundt halvparten skal kunne plasseres i en konkurransepott. Hvilke områder som skal prioriteres blir opp til politikerne å bestemme, men NHOs krav er at mer skal gå til naturvitenskap og teknologi.
– Lite gjennomtenkt
– NHO foreslår å ta ut en del av grunnbevilgningen til institusjonene og omfordele den til fagfelt som politikerne syns er relevante. For meg fremstår det lite gjennomtenkt. Forslaget tar lite hensyn til at undervisningen er forskningsbasert. Og hvis så mye av forskningsandelen trekkes ut av grunnbevilgningen, må det være en konsekvens at vitenskapelig ansatte ikke får forskningstid, innvender Aaslestad.
NHOs argument er at det er bred enighet om at det må forskes mer innenfor områdene som NHO prioriterer, men at det i dag skorter på virkemidlene. Under konferansen viste Kristin Skogen Lund til at nesten 100 prosent av forskningen som bedrives i norsk næringsliv er innen for teknologi. Samtidig er forskningen i UH-sektoren fordelt ganske annerledes. Der er kun 13 prosent av forskningen innenfor teknologi og 18 prosent innenfor matematikk og naturvitenskap.
– Dette forslaget gir politikerne et virkemiddel. Det er rett og rimelig at skattebetalernes penger er underlagt politiske vedtak. Vi er fullstendig klar over at UH-sektoren har et bredere samfunnsmandat enn bare å sørve næringslivet. Men det er ikke bare næringslivet som har behov for naturvitenskaplig og teknologisk forskning, sier NHOs forskningspolitiske rådgiver Tore Li, som har jobbet med forslaget.
For dårlig norsk forskning?
At pengene skal fordeles gjennom konkurranse er en konsekvens av at norsk forskning ikke er bra nok, mener NHO.
– Svært mange disipliner og fag vurderes å være av «gjennomgående god kvalitet», men få oppnår merkelappen «meget god kvalitet», påpekte Kristin Skogen Lund på NHO-konferansen.
– Det er bra at det er konkurransearenaer for forskningsmidler, men vi må passe på at universitetene ikke blir «prosjekthoteller» som onde tunger påstår er i ferd med å skje i Sverige, svarer Petter Aaslestad.
Han mener det politiske Norge trenger en realitetsorientering rundt kvaliteten på norsk forskning og at vi må anerkjenne betydningen av den gode forskningen, selv om den ikke er internasjonalt fremragende.
– Bra at professorer må skjerpe seg
– Det undrer meg at vi hele tiden snakker om at forskning må være i ypperste klasse, og at vi ikke kan verdsette forskning av jevnt god kvalitet. Man må ikke alltid finne opp hjulet for å bidra til innovasjon. Innovasjon handler jo om å sette sammen kjent kunnskap på nye måter. Man kan gjøre mye med forskning som er av gjennomgående god kvalitet, sier Aaslestad.
– Har NHO for høye ambisjoner for norsk forskning?
– De fremstår mer slagordpreget enn realistiske, men det er positivt at NHO setter problemstillingen på dagsorden. Finansieringssystemet har vart i ti år og jeg er enig i at vi må ha en gjennomgang av det.
– Men innebærer ikke et slikt forslag at man gir forskningstid til de som er best kvalifisert og gjennom det fremmer kvalitet i forskningen?
– Den konkurransen har man allerede vært igjennom for å bli tilsatt som professor på et forskningsfelt.
Tore Li sier NHO er villig til å nyansere modellen om andre kommer med bedre forslag, men mener at Aaslestad er på feil spor i ambisjonene for norsk forskning. Han mener heller ikke at det er grunn til å frede professorer fra konkurranse om forskningsmidler.
– Hvis bedrifter skulle innta den holdningen – at vi allerede har vunnet en kontrakt, så nå trenger vi ikke å konkurrere mer – hadde ikke de bedriftene levd lenge. Jeg tror det ville vært veldig stimulerende for en professor å skjerpe seg videre. Jeg tror det er stimulerende for alle, sier Li.
UiO: Ikke realistisk
Konkurransebasert og resultatbasert fordeling av forskningsmidler er i vinden. Innovasjon og næringsretting av forskning er også honnørord over det europeiske kontinent. I EUs strategi for ikke bare å overvinne den økonomiske nedgangen, men vinne den globale økonomiske kampen mot USA og Asia, er nettopp forskning middelet. Høyre, som nå leder Kunnskapsdepartementet, har vist stor sympati for denne tankegangen og har i lengre tid vært tydelige på at norsk forskning både må bli bedre og mer næringsrettet for å kunne bidra til å styrke norsk økonomi. Kan så NHOs forslag få gjennomslag gitt dagens politiske klima?
Rektor ved Universitetet i Oslo og leder av Universitets- og høyskolerådet, Ole Petter Ottersen, gir honnør til NHO for å skape debatt om finansiering av forskning, men mener at det er lite realisme i forslaget.
– Med den størrelsesorden de snakker om, mener jeg at det ikke vil være realistisk å gjennomføre. Regjeringserklæringen er veldig klar på at grunnfinansieringen må styrkes og at vi skal ha en kobling mellom forskning og utdanning. Denne modellen kan bidra til å løsrive forskning fra utdanning. Videre er det jo et politisk ønske om at våre høyere utdanningsinstitusjoner skal være strategisk aktive. Det er vanskelig å være strategiske aktører dersom grunnfinansieringen kuttes slik NHO-modellen legger opp til. Og det er vel stor sannsynlighet for at NHO-modellen vil gi økt midlertidighet i sektoren, sier Ottersen.
Han mener det er fire feil ved NHOs forslag. Det ene er at det ikke tar hensyn til at forskning og utdanning må ses i sammenheng. Det andre er at forslaget i for stor grad vil dreie ressurser vekk fra samfunnsvitenskap og humaniora. Det tredje er at forslaget kan slå uheldig ut for høyskoler som er sterkere på utdanning enn forskning. Og det fjerde er det allerede er en stor konkurranseutsetting av forskningsmidlene.
Sløsing med ressurser
– Når NHO snakker om større konkurranseutsetting av forskningsmidlene, føler jeg at de ikke er helt oppdatert på hvor høy grad av konkurranseutsetting det allerede er i vår sektor. Basisbevilgningen går til infrastruktur og lønninger. I det øyeblikket man skal begynne å forske, er man oftest helt avhengig av konkurranseutsatte midler, sier Ottersen.
Også lederen i Forskerforbundet peker på at forskningsmidlene i stor grad er konkurranseutsatt i dag, både gjennom Norges forskningsråd og EU. Han mener det er sløsing med ressurser å skulle opprette en ny konkurransearena i tillegg til den man i dag har gjennom Forskningsrådet.
– Det høres ut som et byråkratiserende, fordyrende system. Det har ikke landet kapasitet til. Hvis vi skal sette inn støtet på konkurransearenaer så er det EU vi skal se til. Det er i Horizon 2020 vi må hevde oss, sier han og viser til EUs rammeprogram for forskning.
NHO på sin side møter kritikken med ydmykhet. Allerede under presentasjonen av forslaget var Kristin Skogen Lund klar på at poenget er debatt, ikke revolusjon.
– La meg understreke at NHO ikke har giftet seg med denne modellen. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er sammensatt og har mange sider. Vi i NHO påberoper oss ikke å sitte med den hele og fulle oversikten, og vi innser at også vårt forslag helt sikkert kan ha sine svakheter, sa Skogen Lund.
– Men målene og prinsippene for den, tror vi på.
