Nyheter | Aktuelt intervju
Publisert 26. mars 2026 kl. 14:16
Med kort tid igjen til påskeferien, mildere temperatur og lysere dager er det mange som kjenner på gode følelser. Nylig ble verdens lykkerapport sluppet, forrige uke var det Lykkedagen og nå kommer tall som måler norske arbeidstakeres lykke. Er det også høysesong for lykkeforskning, Ragnhild Bang Nes?
– Akkurat nå har SSB samlet inn sine nasjonale årlige tall også. Så ja, det er vår!
Lykkeforsker Ragnhild Bang Nes, forsker ved Folkhelseinstituttet og førsteamanuensis vad Psykologisk institutt, UiO
Aktuell med: Verdens lykkerapport kom nylig, der Norge ligger på en 6. plass. 20. mars var verdens lykkedag, og SSB samler i disse dager inn sine årlige lykketall for befolkningen.
– Hva er det egentlig som skjer når den varme vårsolen endelig treffer ansiktet?
– Jeg vet ikke helt, men akkurat det ble faktisk trukket frem som noe av det aller mest lykkeinduserende i Storbritannia for noen år siden. Øverst var det å legge seg i rent, kanskje til og med nystrøket sengetøy. Og så var det det å kjenne solen varme i ansiktet.
Som en plutselig gave som tar oss ut av gråvær og mørke.
– Ja, takk – begge deler!
– Og da tenker man gjerne på lykken i form av positive følelser og affekt. Vi kan jo snakke om lykken som noe annet også, som vi gjør i nasjonale målinger, antikk filosofi og så videre. Men når vi kjenner den sola varme i ansiktet, så er nok det behagslykken som kjennes ekstra god når man ikke har vært så godt forunt. Som en plutselig gave som tar oss ut av gråvær og mørke.
– Du forsker på lykke og hva som gjør oss lykkelige. Hvordan definerer dere lykke forskningsmessig?
– Selve begrepet lykke betyr egentlig flaks – en heldig skjebne, noe positivt og iblant ganske overraskende. Noe som oppleves følelsesmessig godt. I forskning blir lykken ofte studert som tilfredshet med livet – at man er fornøyd, kjenner glede og har relativt lite tristhet og negative følelser. Samtidig definerer stadig flere lykke ikke bare som det å ha det bra, men som å fungere godt.
– Hva er forskjellen?
– I Norge har vi nå en nasjonal livskvalitetsstrategi fra 2025, der det ikke først og fremst snakkes om lykke, men om livskvalitet. Livskvalitetsbegrepet gir en bredere forståelse og understreker tydeligere at det er mange faktorer som er viktige for et godt liv. Det handler om subjektive opplevelser, men også om objektive levekår eller muligheter. Denne forståelsen bygger blant annet på et arbeid vi gjorde i 2018, da vi utformet et målesystem for å følge befolkningens livskvalitet og ulike sider av et godt liv. Det handler om å oppleve mening eller mestring, fellesskap og tilhørighet, autonomi – å kunne påvirke hverdagen sin, helse og trygghet. Det er nesten umulig å ha det bra hvis man ikke føler seg trygg. Dette er goder som befolkningen også selv oppgir er de viktigste for å ha det bra.
– Hva er gevinsten vi som samfunn kan høste på å forske på lykken? Hva har det å si for folkehelsa?
– Et godt liv har veldig store folkehelsekonsekvenser. Jeg er veldig opptatt av at vi skal snakke om gode liv som en verdi, nærmest som en menneskerettighet. Vi ønsker alle å ha gode liv, og vi vil at også andre skal ha det. Men god livskvalitet er også en drivkraft. Det er en slags motor til andre gevinster, både individuelle og samfunnsmessige. Har man det bra, er man ofte mer innovativ og kreativ; opplever mindre stress og skiller ut færre stresshormoner. God livskvalitet bidrar til at en er mer i imøtekommende overfor andre, bygger sosiale nettverk og relasjoner. Samtidig forebygger det både psykiske og fysiske helseproblemer. For eksempel er en mindre utsatt for å utvikle infeksjoner og slag. God livskvalitet forebygger også psykisk plager som angst og depresjon. Sånn sett er det en helsefremmende faktor som adresserer veldig mange av postene som truer med å velte velferdsbudsjettet.
– Nylig kom World Happiness Report – som skal måle hvordan det står til med lykken i verdensbasis, med Norge på en sjetteplass. Finland vinner for 9. år på rad – mens vi nå ligger bak de andre nordiske landene. Hvorfor er egentlig finnene så lykkelige?
– I sånne store undersøkelser måler man ofte tilfredshet, en vurdering av hvor bra en tenker livet sitt er i forhold til det verst tenkelige – null, og det best tenkelige – ti. Og alle de nordiske landene skårer høyt her, kanskje fordi den nordiske velferdsmodellen svarer godt til menneskers grunnleggende behov. Vi har omfordeling av velstand, trygghet i velferdsordninger, god tilgang på utdanning og helsetjenester og lav korrupsjon sammenlignet med de fleste andre land. Men selve lykkemålet som brukes i den globale lykkerangeringen er også ganske tett koblet til økonomi. Det er en veldig sterk korrelasjon mellom det tilfredshetsmålet som brukes (Cantrils stige) og økonomiske forhold. Så hvis man rangerer landene etter for eksempel positive følelser, så ser det litt forskjellig ut.
Latin-amerikanske land topper listen, hvis lykken defineres som positive følelsesopplevelser.
– Hva skjer da?
– Ja, da ligger Finland lavest av de nordiske landene. Rangeringen av land varierer etter hvordan vi definerer lykken. Latin-amerikanske land topper listen, hvis lykken defineres som positive følelsesopplevelser.
– Et hovedfunn i rapporten er at livskvaliteten har sunket ganske markant i Vest-Europa og USA de siste 10-15 årene?
– Vi vet at det har vært en tilsvarende nedgang blant unge i Norge og Sverige, og nedgangen i den norske livstilfredsheten ser delvis ut til å reflektere at de unge nå er mindre fornøyde enn tidligere. I 2017, da Norge lå øverst på lykkelisten, var også de unge de lykkeligste. Etter det har vi sett en markant nedgang, særlig blant de under 30.
– I rapporten spekulerer de i om dette har en sammenheng med skadelig bruk av sosiale medier?
– Vi kommer ikke nærmere en kausal forklaring, men vi ser at det har vært en tilsvarende utvikling også på andre områder. Det gjelder blant annet stressrelaterte faktorer og økonomiske forhold, som tilfredshet med levestandard og husholdningsinntekt. Kontinuerlig påkobling, forstyrret døgnrytme og utstrakt sosial sammenligning kan henge sammen med opplevd stress og økonomisk misnøye. Dette er et område der vi må forvente mer kunnskap og nyanserte funn i tiden fremover – jeg ville ikke bli overrasket om fremtidig forskning avdekker uheldige sammenhenger.
– Respons analyse meldte her om dagen at lykken blant norske arbeidstakere er høyest blant forskere og akademisk ansatte. Hvorfor er det så godt å være forsker?
– Dette er trolig basert på et relativt lite utvalg og bør tolkes med varsomhet. Jeg tror at mange forskere har vanskelige rammebetingelser, det er vanskelig å få fast jobb og mye økonomisk usikkerhet, samt stor konkurranse og lange arbeidsdager. Men noe av det som er lykke for meg er å kjenne interesse, pirret nysgjerrighet, å lære nytt. Det å være i en læringskontekst vet vi kan ha en sterk sammenheng med å ha det bra. Forskerhverdagen åpner nettopp for dette og gir ofte mye autonomi.
– Du har skrevet boken Lykkekuren der du gir råd og veiledning i å finne mer lykke. Nå som vi straks går inn i påskeferien: Noen tips?
– Fem om dagen! Knytte bånd, være aktiv, være oppmerksomt til stede, lære nytt og gi. Vi kaller det fem gode vaner. De har vokst ut av forskning, men vi har testet disse fem aktivitetene i konkrete intervensjoner, blant annet i en stor norsk randomisert kontrollert studie (RCT). Dess mer man gjør av disse aktivitetene, dess bedre får man det.
