Aktuelt | Kvanteteknologi
Publisert 19. mars 2026 kl. 09:38
– Kvanteteknologi kan gi helt enorme muligheter innenfor store samfunnsoppgaver som vi må løse. Teknologien er på et stadium hvor vi er i ferd med å ta spranget inn i noe helt nytt og stort, sier forsknings og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til Forskerforum.
Den reisen vil regjeringen få med norske forskningsmiljøer og norsk næringsliv på. Derfor tok Kunnskapsdepartementet med seg en stor delegasjon til København i slutten av februar for å lære om den danske satsningen på kvanteteknologi.
I løpet av året skal Norge også få en slik strategi.
Kvanteteknologi er teknologi som utnytter de spesielle lovene som gjelder for naturen på aller minste nivå – for atomer og partikler. I denne mikroskopiske verdenen oppfører ikke ting seg som i hverdagen. Partikler kan for eksempel være i flere tilstander samtidig, og de kan være tett knyttet sammen selv om de er langt fra hverandre.
Kvanteteknologi prøver å bruke disse egenskapene til å lage nye typer datamaskiner, Den nye typen datamaskiner finnes ennå ikke, men skal i prinsippet kunne behandle mange muligheter parallelt, i stedet for én om gangen. Men det finnes andre bruksområder, for eksempel ekstremt presise sensorer og sikrere kommunikasjon, og disse er mye nærmere faktisk bruk.
Selv om alle ønsker seg generelle kvantedatamaskiner, er ingen helt sikker på veien fram dit. Den første lærdommen fra Danmark er at da må man spille på mange hester, og så heller risikere at noen av dem går diskret ut av tiden.
Eller som den første danske innlederen på delegasjonsreisen, Kristine Helen Falgren, leder for Danmarks Quantum Community, sa det:
– Kjøp lodd i forskjellige retninger, det er for tidlig å plukke ut vinneren.
Det gjelder både om man skal velge ut hvilke oppstartsbedrifter man satser på, men også i grunnforskningen, som er opphavet til mange av oppstartsbedriftene.
Falgren har også en annen anbefaling: ha lange ambisjoner og unngå kortsiktig forskningsfinansiering.
– Lag et åpent forskningsprogram heller enn å sette tydelige missions, anbefalte Anne Marie Engtoft Meldgaard, som er Danmarks teknologi-ambassadør.
Hvor ambisiøse skal man være?
– Vær superambisiøse, sier teknologi-ambassadør Meldgaard.
Hvis man skal satse bredt fra grunnforskning til startups og med avansert teknologi, triller millionene raskt av gårde.
– Dette er pay to play, oppsummerer Meldgaard med et uttrykk fra spillverdenen.
Selv 100 millioner er ikke så mye i kvanteteknikkens verden. Siden 2022 har Novo Nordisk-fondet og danske myndigheter bladd opp 6,3 milliarder danske kroner til kvanteteknologi, ifølge Lene Oddershede, vitenskapelig direktør i Novo Nordisk-fondet.
Den norske satsingen er ikke helt der, men regjeringen har finansiert 100 nye studieplasser i kvanteteknologi som starter til høsten, og satt av minst 1,1 milliarder kroner til kvanteforskning. I løpet av våren starter fire nye sentere for kvanteteknologi.
– Én milliard kroner er veldig mye penger. Det er omtrent like mye som danske myndigheter bruker fra offentlig side, sier Aasland.
En ting er de offentlige midlene, men i Danmark kommer mye forskningsfinansiering til helseformål fra Novo Nordisk-fondet. Det finnes ikke i Norge. Novo Nordisk har gått tungt inn i kvanteteknologi fordi teknologien også kan bety mye for medisinsk forskning.
For å komme opp på samme nivå som Danmark, må det noe mer til enn offentlige midler. Lederen for kvantesatsningen i Novo Nordisk-fonden, Lene Oddershede, mener Norge har en fordel i de store bedriftene.
Flere av dem var med på Kunnskapsdepartementets delegasjonsreise, blant annet Equinor, DNB, DNV og Kongsberg-gruppen.
– Jeg har fått bekreftet at å samle et økosystem på tvers av hele verdikjeden; industri, forskning, finansiering, er veldig lurt og viktig. Og så må vi få næringslivet om bord og få synergiene til å funke, få koblingene til å bli enda sterkere. Jeg tror denne reisen har bidratt til det, sier Aasland.
Danmarks teknologi-ambassadør Anne Marie Engtoft Meldgaard mener også at Norge et fortrinn i samarbeidet mellom forskning og næringsliv. Danmark ligger noen år foran og har gjort noen erfaringer:
– Den største lærdommen fra Danmark er at vi ikke hadde med industrien tilstrekkelig fra starten, de kommer etter nå, sier Meldgaard.
Men det betyr ikke at alle utlysninger om forskningsmidler må stille krav om næringsmedvirkning, understreker hun. Den danske erfaringen er at selv om utlysningen åpner for ren grunnforskning, har 85 prosent av søknadene med partnere i næringslivet.
Lars Frølund, som jobber med risikoinvesteringer i teknologi og forleser ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), var en av innlederne for den norske delegasjonen. Han sa at vinnerne ikke er de som utvikler den beste teknologien, men de som har investeringsvillige kunder. Hvis alle kundene er i USA, så flytter også utviklerne dit.
Da holder det ikke å satse på de etablerte virksomhetene.
– Hvor mye penger bruker dere på oppstartsbedriftene? Hvis dere ikke kjøper, vinner dere ikke. Og hvis ingen kjøper, så står vi fortsatt om fem år og snakker om framtidens muligheter, utfordret Frølund.
Han etterlyste offentlige insentiver, og Meldgaard mente det er viktig å bruke offentlige midler på å gjøre det mindre risikabelt å satse på oppstartsbedriftene.
– Ikke plukk vinnerne, men støtt oppstartsbedrifter, de er gjerne bare 2-5-10 stykker, anbefalte Meldgaard til den norske delegasjonen.
– Jeg har blitt veldig inspirert av hva danskene gjør, og lært hvor viktig helhetstenkningen er. Man må ha en strategi fra myndighetene, men også en drive fra aktørene selv, og så samarbeide på tvers, kommenterer Aasland til Forskerform.
En slik strategi må også videreutvikles, slik danskene nå er i gang med.
– Jeg tror det er litt fortellingen her, at man aldri er helt ferdig, men hele tiden utforsker og utvider og blir utfordret og finner nye løsninger, sier Aasland.
Lars Frølund fra MIT kaller kvanteprogrammet til Novo Nordisk-fondet et moderne manhattanprosjekt, med referanse til forskningsprogrammet under andre verdenskrig som utviklet atombomben.
– I kvanteforskning har vi fortsatt en mulighet til å vinne. På andre områder kan vi ikke vinne lenger, men vi har heller ikke råd til å tape, innledet Frølund i foredraget sitt da den norske kvante-delegasjonen besøkte Niels Bohr-instituttet ved Københavns universitet.
– Er målet å vinne, eller henge med?
– Målet er å være ledende, målet er å være suveren, på en del viktige områder, svarer Aasland, før hun presiserer at det krever nordisk samarbeid.
– Målet er å vinne sammen, vil jeg si. Det er ikke ett land som vinner. For det er ingen som kan få til dette alene. Vi må samarbeide mye mer i Norden og i Europa. Men vi må også finne de tingene vi er aller best på, sånn at vi kan bli sterke sammen.
I mai i fjor la de nordiske regjeringssjefene frem en felles erklæring om at de vil bli en verdensledende destinasjon for selskaper, investeringer og talenter innen kvanteteknologi.
Danmarks teknologi-ambassadør Meldgaard, ser en mulig arbeidsdeling innenfor et «felles økosystem».
– Danmark har fond, Norge har næringsliv, og alle har et par-tre oppstartsbedrifter.
Det passer inn med Draghi-rapporten om europeisk konkurransekraft, som kom i september 2024: Alle skal ikke gjøre alt, men i stedet samarbeide, og ved å gjøre færre ting, kan man gjøre hver enkelt bedre.
– Infrastrukturen er så dyr at vi må ha en felles nordisk infrastruktur, kanskje til og med inkludere Baltikum. Det er umulig for ett land å gjøre dette alene, kommenterte Monica Sandnesmo, som er leder for Norsk kvanteklynge.
Norge ligger mange år bak Danmark og andre land i å satse tungt på kvanteteknologi, men svenske Ebba Carbonnier i det nordiske kvanteinitiativet QU North, som skal huse kvantedatamaskinen Magne, mener likevel ikke at toget er gått ennå.
– Nå er maskinvare veldig viktig, men vanligvis vil maskinvare gå ned i pris, sier hun og sammenligner med pulsklokker som en gang kostet tusener, mens de nå kan kjøpes på bensinstasjonen.
– 75 prosent av verdien i framtiden vil ligge i bruk, for verdiene ligger i programvare. Kanskje Norge vil komme lenger enn Danmark på bruksnytte. Kanskje er det dere som tar et stort sprang, sa Ebba Carbonnier i sin presentasjon for den norske delegasjonen.
Lene Oddershede i Novo Nordisk-fondet er mer på linje med en rapport Forskningsrådet har laget i forkant av selve strategien. Der fremheves det at sensorteknologi kan gi store gevinster.
– Et område der vi kan gjøre noe helt vilt, er kvantesensorer, sa Oddershede.
Hun mener det er lett å skape verdier for samfunnet med kvantesensorer, og at Norge ligger bedre an en Danmark i utviklingen. Også Forskningsrådet skriver at kvantesensorer fremstår som Norges sterkeste satsningsområde og at det bør være spydspissen i en nasjonal strategi.
Et av spenningsmomentene knyttet til den kommende strategien er hvor tydelig den peker ut en retning og følger opp med virkemidler.
– Vær strategisk, selv når det er vanskelig. Satser du på noe, er det noe annet som ikke blir satset på. Det er upopulært, men det er viktig å gjøre det, sier Lene Oddershede i Novo Nordisk-fondet.
Aasland vil ikke love noe ennå og minner om at den nasjonale strategien i Danmark er bredere enn Novo Nordisk sine investeringer, og det nordiske samarbeidet.
– Det er en av de tingene vi må vurdere i strategien. Vi vet at det er noen områder norske forskningsmiljøer er særlig gode på. Så må vi se hvor spisse vi skal være. Det er alltid en avveining, du vil holde noen dører åpne for det som kan utvikles og du vil styrke det som allerede er sterkt, sier Aasland.
