Nyheter | Kvanteforskning
Publisert 26. februar 2026 kl. 12:04
(København) I et kjellerlokale på Niels Bohrs institutt i København durer det som en kjøkkenmaskin på full guffe. Årsaken er en maskin på størrelse med en hest med vogn.
Bråket kommer fra en hel serie pumper som suger luft ut for å lage vakuum i maskinens midtpunkt, et kammer i en blek gullfarge. Maskinen er en slags 3D-printer, men i stedet for å lage plastdingser, kan denne bygge strukturer ett og ett atom om gangen. Grunnstoffer varmes opp til de fordamper, så sendes de som en tynn stråle atomer som sendes mot en skive inni kammeret. Der legger de seg i et kontrollert, ordnet lag, uten rot og forstyrrelser.
Denne perfeksjonen er nødvendig for å bygge kvantedata-chips, qubits.
Og det er det de driver med. Ikke bare på dette instituttet oppkalt etter den nobelprisvinnende fysikeren, men på ulike nivåer i hele det danske forskningssystemet.
Det er noen år siden danskene innså at selv om de kanskje hadde verdens høyeste andel kvantefysikere, så forsvant de beste hodene, de beste ideene og de mest innbringene oppstarts-selskapene ut av landet, til Silicon Valley.
Danmarks teknologi-ambassadør, Anne Marie Engtoft Meldgaard, kaller det 30 års tapt teknologiutvikling.
Selv før Draghi-rapporten satte Europas svinnende konkurransekraft på kartet, var det klart at det ikke kunne fortsette slik.
Dette så de også i Novo Nordisk, den danske farmasøyt-giganten som er forpliktet til å sluse overskuddet sitt tilbake til forskning gjennom Novo Nordisk-fondet.
I 2022 ga de 1,95 milliarder danske kroner til kvantedata-programmet NQCP ved Niels Bohrs og Quantum Foundry i København for å bygge en fungerende kvantedatamaskin.
Året etter kom den danske kvantestrategien, med ytterligere 1,2 milliarder danske kroner over statsbudsjettet.
En av verdens største private forskningsfinansiører målt i årlige utdelinger.
Eier legemiddelselskapet Novo Nordisk og finansselskapet Novo Holdings.
Da grunnleggeren fikk etablere insulinfabrikk i Danmark i 1924 forpliktet han seg til å bruke avkasningen på forskning.
De siste årene har utdelingene ligget på over 10 milliarder danske kroner årlig til helseformål og forskning som støtter opp under helsefremmene arbeid.
I 2024 satte Novo Holdings, en del av Novo Nordisk, av 1,4 milliarder danske kroner til å støtte kvante-teknologiske oppstartsbedrifter. Og enda en milliard ble satt av til å utvikle en brukbar kvante-datamaskin.
I fjor, i 2025, la Novo Nordisk og staten først 600 millioner kroner på bordet til å bygge verdens første funksjonelle kvantedatamaskin, som får navnet Magne. Så satte de av 1 milliard danske kroner i det som da var verdens største fond dedikert til kvante-teknologi.
På få år har altså Novo Nordisk og danske myndigheter bladd opp 6,3 milliarder danske kroner til kvanteteknologi, ifølge Lene Oddershede, vitenskapelig direktør i Novo Nordisk-fondet.
– Med kvanteforskning jobber vi med et 10-årsperspektiv, sier Oddershede.
Uten å ta høyde for inflasjon og svingende valutakurser, tilsvarer satsingen rundt 9,5 milliarder norske kroner.
Med Forskerforum på lasset dro forskningsminister Sigrun Aasland og en delegasjon fra norske departementer, universiteter og bedrifter på studietur til København denne uken.
I løpet av tre dager møter vi den ene etter den andre som nylig har flyttet dit på grunn av Danmarks «quantum commitment». Fra Tyskland, Sverige og Silicon Valley.
Blant dem er Geoff Gardner, som flyttet fra USA for et år siden. Microsofts største kvanteteknologiske forskningsmiljø ligger nemlig ikke i USA. Det ligger i Lyngby utenfor København.
Siden 2017 har Microsoft investert 1 milliard kroner i kvanteforskningen i Danmark, og tiltrukket seg Gardner og 350 andre forskere fra 20 forskjellige land.
Nå viser Gardner fram kvantedatamaskinene de jobber på, og tar oss med en tur ut i februarkulden over gaten og inn i nabohuset, en ordinær grå boligblokk. Første etasje er bygget for næringsvirksomhet, men i stedet for en butikk har de fått en kvantelab i kjelleren.
For selv om det tar under ti minutter å sykle til utlånsfasilitetene hos Danmarks Tekniske Universitet, DTU, ønsket Microsoft seg noe eget i tillegg.
– Vi elsker å være i Danmark, fordi kvante-økosystemene er så sterke rundt oss, sier Lauri Sainiemi, leder for Microsofts kvante-lab.
Microsoft i Danmark utvikler også egne qubits, blant annet ved å 3D-printe atomer hos Niels Bohr. Det de bygger er ikke store sakene. En qubit er 5 mikrometer. Det vil si at det kan gå 20 av dem på rekke og rad inni diameteren til et vanlig hårstrå, som er 100 mikrometer tykt. Microsoft bygger nå datachipper med 8 slike qubiter.
Her hos Microsoft jobber de også med å lage verdens første kvantedatamaskin på nivå 2. Nivå 2 betyr at datamaskinen kan begynne å gjøre reelle beregninger. Hittil har datamaskinene vært på nivå 1, der kan gi forskerne forståelse for hvordan en kvatedatamaskin virker, men de kan ikke gjøre noe som ikke en superdatamaskin kunne gjort bedre.
Den nye datamaskinen har allerede fått navnet Magne og skal være klar til bruk i januar 2027 og romme 1200 qubits. Når den er klar, kan også norske fysikere få teste den.
Novo Nordisk har en finger med i spillet på så og si alle flater. De er med på å finansiere det gullfargede vakumkammeret hos Københavns universitet. De finansierer kvanteteknologiske oppstartsbedrifter hos BII i nabobygget. Halvparten av fondet 55 North kommer fra Novo Nordisk. Det gjør også halvparten av pengene til Magne, datamaskinen.
Lene Oddershede forteller at når de satser strategisk på et felt, da jobber de med å bygge hele verdikjeden. Og ikke bare forskningen og oppstartsbedriftene, men også utdanning.
For når de trenger mange forskere, må de også lokke inn studentene til et felt der de store gjennombruddene ennå ligger noen år fram i tid. Det vil si at de også har gått tungt inn i en Quantum Training Lab hos Niels Bohr.
– Gjennom 100 år har kvantefysikk stort sett blitt undervist gjennom matematiske ligninger på en tavle, men det begrenser hvem som blir interessert og vil jobbe med kvanteteknikk, sier Daniel Schwienbacher i treningslaben.
I fjor fikk 1200 skoleelever og studenter teste kvantedatamaskinene der, men uten å ha blitt filtrert gjennom fem år med matematikk og tre år med fysikk.
Maskinene er langt fra å kunne gjøre verdifulle beregninger, men verdien ligger i at studentene får et innblikk i hvordan kvantedatamaskiner fungerer og hva fremtiden kan bringe.
