Av NTB og Jørgen Svarstad
Publisert 11. oktober 2021 kl. 23:01
– Den såkalte ABE-reformen er den mest ineffektive måte å drive effektivisering på. Når vi avbyråkratiserer, vil vi ikke bruke rene ostehøvelkutt i hele offentlig forvaltning, slik Høyre har gjort, skriver Arbeiderpartiets nestleder og finanspolitiske talsperson Hadia Tajik i en epost til NTB.
Tirsdag legger den avtroppende borgerlige regjeringen fram sitt siste statsbudsjett – før den går av og overlater styringen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
I budsjettforslaget vil all offentlig virksomhet nok en gang pålegges å kutte sine budsjetter neste år. Slik har det vært siden budsjettåret 2015, da avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) ble satt ut i livet.
Som følge av reformen har statlige etater og virksomheter fått årlige budsjettkutt fra 0,5 til 0,8 prosent hvert år.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener det er riktig at offentlig sektor hele tiden må drive mer effektivt for å få mer ut av pengene.
– Det kan være lettere sagt enn gjort å kutte mer målrettet enn det man gjør gjennom et generelt effektiviseringskrav, sier han til NTB.
Men selv om Ap og Sp lenge har kritisert flate kutt, så er det ennå ikke klart hvordan de vil håndtere kuttene som Sanner har lagt inn i budsjettet for neste år.
– Hvilke konkrete endringer vi vil gjøre i Høyre-regjeringens budsjett denne gang, må vi ta når vi har fått sett på helheten og vurdert det opp mot økonomisk handlingsrom, sier Tajik.
Aps utdanningspolitiske talspeson Torstein Tvedt Solberg har tidligere sagt til Forskerforum at det ikke er sikkert de klarer å stoppe ABE-kuttene ved første anledning.
– Jeg spent på hvor vanskelig Høyre-regjeringen gjør det for oss, for det er de som legger fram forslaget. Jo større kuttet er, jo vanskeligere er det å gjøre noe med det, sa han i september.
Marit Knutsdatter Strand, som fortsetter som representant for Senterpartiet, kunne heller ikke love at ABE-kuttene forsvinner helt fra 2022-budsjettet.
– Vi må se på omfanget og rammene, jeg kan ikke love noe på vegne av budsjettet ennå. Nå må vi ta ett steg om gangen, det er mye som skal forhandles om, da er retningen for Senterpartiet det viktigste, så må de konkrete budsjett-tiltakene komme i neste omgang, sier Strand.
Mens Sanner har jobbet i lang tid med å få brikkene på plass for budsjettet neste år, får hans etterfølger bare noen uker på seg til å legge fram en tilleggsproposisjon. Ap og Sp må deretter forhandle med SV for å få støtte til budsjettet.
– Høyre-regjeringen har brukt ett år på å lage dette budsjettet. Vi får noen få uker på oss til å sette vårt preg på det. Det kommer vi til å gjøre, for vårt arbeid for å prioritere vanlige folk starter fra dag én, lover Tajik.
Hun vil imidlertid ikke si hvor mye penger de vil omprioritere.
– Ved tidligere regjeringsskifter har flere milliarder kroner blitt flyttet på, sier Tajik.
En Sp-kilde har tidligere opplyst til NTB at de trolig kan flytte på et titall milliarder kroner.
Sanner har varslet at statsbudsjettet vil legge opp til en oljepengebruk på under 3 prosent. Han viser til at koronakrisen ligger bak oss
– Nå er tiden for å fase ut de midlertidige krisetiltakene. Aktiviteten har tatt seg kraftig opp, da kan vi ikke fortsette med statlig støtte, konstaterer Sanner.
Han tok over som finansminister i januar 2020, rett før koronakrisen slo inn. Før ham hadde Frps Siv Jensen styrt finansene i over seks år.
Sanner advarer om at rommet for å bruke oljepenger vil bli mindre i framtiden. Inntektene fra olje og gass vil bli mindre, og fondet vil være mer avhengig av svingende globale aksjemarkeder, påpeker han overfor NTB.
– Det har lenge ligget i kortene at når vi nå er nærmere en normalsituasjon, så må oljepengebruken ned i forhold til nivået den har hatt under pandemihåndteringen. Akkurat hva oljepengebruken skal være på, vil vi vurdere konkret når vi har fått sett på budsjettforslaget, sier Tajik.
Les også:
