Halvorsens forskningsdebut
LUKK

Halvorsens forskningsdebut

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 29. mars 2012

Representanter fra forskning og høyere utdanning møtte for første gang sin nye minister Kristin Halvorsen

halvorsens-forskningsdebut


– Man må ha et bredt syn på forskning, sa Kristin Halvorsen og understreket behovet for grunnforskningen for å løse fremtidige utfordringer.

halvorsens-forskningsdebut


– Mitt inntrykk var en motivert statsråd med solid politisk erfaring som vil stå på for forskningen, sier prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby.

halvorsens-forskningsdebut


– Kristin Halvorsen må sørge for å styrke den frie, grunnleggende forskningen, sier rektor ved UiO Ole Petter Ottersen.

Fakta

 

  • 115 800 søkere ved fristen i april.
  • Økning på 7 000 (+ 6,6%) fra 2011.
  • 59,2 % av søkerne er kvinner, mot 59,4 % i 2011.
  • De mest populære studiene er siviløkonomi, jus, politiutdanning, psykologi, økonomi og administrasjon, medisin, idrettsvitenskap, sykepleier og arkitektur.

– Jeg er veldig motivert for å jobbe tett sammen med dere.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var på sjarmoffensiven da hun for første gang møtte forsknings- og høyere utdanningssektoren som statsråd for hele Kunnskapsdepartementet. Møtet fant sted på Innspillskonferansen onsdag, da sektoren møtte departementet for å overrekke sine innspill til den kommende forskningsmeldingen. Forskningsmeldingen skal stake ut Norges fremtidige forskningsstrategi.

Annonse

– Statsrådene må med

Halvorsen ga mye skryt til tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland som måtte gå som del av statsrådskabalen i SV. Halvorsen understreket samtidig at hun ser fordeler med igjen å samle departementet under én minister.

– Jeg kan ikke gjøre jobben på samme måte som Tora Aasland, men det gir noen fordeler å se feltet under ett.

Halvorsen presenterte samtidig et ønske om at alle statsrådene i regjeringen skal skjønne at de trenger forskning for å ta de riktige beslutningene.

– Jeg har satt mål av meg at alle i regjeringen skal se på dere som avgjørende for sin egen suksess, sa Halvorsen.

Jeg har satt mål av meg at alle i regjeringen skal se på dere som avgjørende for sin egen suksess.

Halvstudert røver

Halvorsen brukte også mye tid på å presentere sin bakgrunn, og hun spøkte med at forsknings- og høyere utdanningssektoren neppe var imponert over en halvstudert røver som henne.

– Men jeg tror vi skal få til gode resultater med blanding av min politiske erfaring og deres studiepoeng, sa hun til latter fra salen.

En av hovedinnlederne etter kunnskapsministeren var rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo. Hans inntrykk fra Halvorsens debut som forskningsminister var i hovedsak godt.

– Kristin Halvorsen stod fram som meget engasjert for sitt nye ansvarsområde og signaliserte tydelige ambisjoner for forskning og høyere utdanning, sier Ottersen til Forskerforum.

Store forventninger

Også prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby opplevde Halvorsen som en engasjert statsråd.

– Mitt inntrykk var en motivert statsråd med solid politisk erfaring som vil stå på for forskningen. Det er et godt utgangspunkt når hun sier at vi må ha et bredt syn på forskning, det vil si støtte forskning som kan gi uventede resultater fordi vi ikke har fremtidens løsninger. Jeg merket meg også at hun understreket at alle statsrådene må se at de trenger mer forskning og kompetanse, ja, hun uttrykte et ønske om at de skal «tørste etter» forskning på sine felt, sier Melby.

De erfarne universitetslederne Ottersen og Melby har samtidig tydelige forventninger til sin nye statsråd. Melby understreker behovet for en mer helhetlig forskningsstrategi i et system der forskningsmidlene er spredt på alle departementene.

Forutsetter fri forskning

– Jeg har forventinger til at hun kan skape en mer helhetlig nasjonal forskningssatsing med utgangspunkt i sektorfinansieringen. En helhet med utgangspunkt i «tørste» statsråder som ser betydningen av å bygge opp langsiktig, bred forskningskompetanse på sine politikkområder. Og så må hun sørge for å styrke den frie, grunnleggende forskningen som er en av forutsetningene for å utvikle kvalitet og som er nødvendig for å legge grunnlaget for framtidig verdiskaping og velferd, sier Melby.

Ottersen mener på sin side at kunnskapsministeren godt kunne vært vennligere innstilt til forskningen finansiert gjennom EUs forskningsråd. Halvorsen pekte på at Norge kun får tilbake 70 prosent av midlene vi gir til EU-forskningen.

– Må vektlegge langsiktighet

Hun henviste selv til sin bakgrunn som finansminister og kunnskapsminister – det gir jo forventninger.

– Det eneste punktet i hennes innlegg jeg fant urovekkende var det jeg tolket som hennes usikkerhet rundt nytten av å betale kontingenten til EU. Det er riktig at vi kanskje ikke klarer å få tilbake den kontingenten vi betaler, krone for krone, men verdien av vår deltagelse i EU-forskningen ligger jo først og fremst i den kompetansen og ekspertisen som EU-forskningen bringer til Norge. Pluss at EU-deltagelsen gjør norsk forskning mer synlig internasjonalt. Jeg tror hele forsknings-Norge stiller seg bak kravet om at vi fortsatt må være fullt betalende medlemmer i forsknings-EU, sier Ottersen.

– Hvilke forventninger har du til Kristin Halvorsen som forsknings- og høyere utdanningsminister?

– Hun henviste selv til sin bakgrunn som finansminister og kunnskapsminister – dette gir jo forventninger om at hun vil sikre den prioriteringen av forskning og høyere utdanning som Norges fremtid er avhengig av. Jeg mener hun må vektlegge langsiktighet og kvalitet i forskningen, og at hun må sørge for å utarbeide meldinger og budsjetter som støtter opp under institusjonenes egne strategier, ikke minst institusjonenes internasjonaliseringsstrategier.