Publisert 14. desember 2018 kl. 16:08
Nils Rune Langeland, som ble avskjediget fra sin stilling som professor ved Universitetet i Stavanger, kjemper i Oslo tingrett for å få kjent avskjeden ugyldig.
I retten har tidligere kolleger og sjefer tegnet et lite flatterende bilde av professoren. Hans rusbruk og grove meldinger er blitt brettet ut.
I sin sluttprosedyre gikk Nils Rune Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld kraftig til angrep på hvordan motparten har ført saken.
– Jeg har drevet som advokat i 40 år og hatt et betydelig antall arbeidsrettssaker. Men jeg har aldri møtt en arbeidsgiverside som en med slik hensynsløshet har forfulgt sine standpunkter. Tvert imot, i lignende situasjoner, har arbeidsgiver vist hensynsfullhet. Det er unødvendig å føre skam til skaden.
Han beskyldte regjeringsadvokaten for å male ut allerede vel dokumenterte forhold.
– Han blir ikke fullere og fullere jo flere vitner som forteller om det, eller SMS-ene blir ikke mer forulempende hvis innholdet gjentas gang på gang. Men den psykologiske effekten er at man bygger opp under dette monsterbildet av Langeland, sa advokaten.
Det var at Langeland møtte beruset på jobb 2.oktober 2017, og ikke mediestormen som kom etter offentliggjøringen av de grove meldingene fra Langeland, som var utløsende årsak til avskjeden. Men Brygfjeld antydet at arbeidsgiver hadde planlagt å kvitte seg med Langeland før han viste seg full på jobb.
– Når mediestormen kommer, klarer ikke universitetet å holde hodet kaldt. De gir etter etter for kravet om Langelands hode på et fat, sa han.
– Det er overraskende at universitetet klarte å presentere et svært gjennomarbeidet varsel om avskjed bare får dager etter 2. oktober, sa Brygfjeld videre.
Hovedpoengene til Brygfjeld var, naturlig nok, kjente standpunkter for de som har fulgt saken. Han gikk gjennom Langelands rusoppfølingsavtale – AKAN-avtalen – og universitetets ruspolitiske retningslinjer. Ifølge rus-retningslinjene skal man først vurdere avskjed etter tredje gangs forseelse, men hvis arbeidstaker å inngå avtale om behandling, kan det være et alternativ til avskjed.
Brygfjeld mente AKAN-avtalen, som Langeland brøt ved å møte beruset på jobb en drøy måned etter at avtalen var inngått, ikke hadde fått tid til å sette seg.
– Det ble bygget opp et veldig tett oppfølgingsprogram og det forutsettes et tett behandlingsprogram som ikke fikk tid til å fungere, sa han.
Videre hevdet han at arbeidsgiver etter loven skulle ha fjernet ordensstraffer fra personalmappen til Langeland etter to år, og at gamle synder ikke skal brukes ved vurdering av nye forseelser. Han fremhevet at handlingen var av ulike karakter og det delvis var lang tid mellom dem. De grove meldingens han har sendt kvinner, var privat og ikke ment for offentligheten.
– At de ble offentliggjort av hans fiender var et ledd i et angrep på hans person og posisjon, og ikke noe han kan holdes arbeidsrettslig ansvarlig for, sa Brygfjeld.
Andre ytringer på Facebook, for eksempel nedsettende omtale av pakstanere, var klart innenfor Langelands ytringsfrihet, mente han videre.
