Nyheter | Scholars at Risk
Publisert 19. november 2025 kl. 15:28
For to år siden kom Hafte Gebreselassie Gebrihet til Norge, Bergen og Høgskulen på Vestlandet som Scholars at Risk-forsker. Han hadde provosert myndighetene i hjemlandet Etiopia med uttalelser og forskning på korrupsjon og minoriteter.
– Helt fra starten av var jeg en slags menneskerettighetsaktivist. Jeg skriver det jeg ser, og jeg snakker om det, kommenterer Gebrihet.
Nå har også familien hans kommet til Norge, og ungene går på skole og i barnehage i Bergen. Men etter to år som SAR-forsker er kontrakten over, og som andre midlertidig ansatte forskere, må han ut på ny jobbjakt. Etiopia har drevet inn og ut av ulike konflikter, men Gebrihet mener fortsatt at det ikke er trygt å vende tilbake, på grunn av de politiske forholdene han har kritisert.
Hadde derimot Gebrihet kritisert myndighetene gjennom poesi, kunne han kanskje kommet til Norge som Fribyforfatter. Disse forfatterne og kunstnerne får status som kvoteflyktninger. De får komme hit med familien, og som kvoteflytkninger får de bli så lenge de ønsker, også etter at friby-perioden er over.
Gebrihet har ikke kastet bort årene ved HVL. 13 artikler er registrert i Nasjonalt vitenarkiv, med tema som matsikkerhet, humanitært diplomati, korrupsjon og demokrati. Gebrihet forteller at han har presentert forskningen sin på et titalls konferanser, søkt Forskningsrådet om finansiering, tatt kurs i universitetspedagogikk, og lært seg grunnleggende norsk med en markant bergensdialekt.
Men de to årene er over. Og samfunnsvitenskapelige stillinger med Afrika som område, vokser ikke på trær i Norge. HVL kunne tilby seks måneders forlengelse, men deretter er framtiden helt uviss.
– Hvor skal jeg dra? Hvor må familien min reise nå? Jeg er skikkelig, skikkelig redd og frustrert, og jeg har ingenting, sier 37-åringen.
Gebrihet kommer fra Tigray-provinsen i Etiopia. Tigrayene utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, og Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) satt med regjeringsmakten i Etiopia fra 1991. I 2018, mens Gebrihet underviste på Adigrat University i Tigray, ble Abiy Ahmed statsminister, og forholdet mellom Tigray og myndighetene i Addis Abeba surnet.
I 2019 fikk Abiy Nobels fredspris for innsatsen med å løse konflikten med nabolandet Eritrea, og Gebrihet reiste til Sør-Afrika med et tysk stipend for å ta fatt på en doktorgrad om landreformer og politisk økonomi.
Datainnsamlingen skulle skje hjemme i Tigray i 2020, men mens Gebrihet var der brøt det ut borgerkrig mellom Etiopias regjering og TPLF. Krigen varte fra 2020 til 2022, den kostet rundt 600.000 mennesker livet og fortsatt har Etiopia over 2,3 millioner internt fordrevne.
Først åtte måneder inn i krigen greide Gebrihet å komme seg til flyplassen for å forlate landet.
– Og der tok de meg. De sa «Dette er en tigray, han vet mye om krigen, han vet mye om brudd på menneskerettighetene. Han har skrevet om dette og kommer til å avsløre oss».
Gebrihet ble fratatt dokumenter og harddisk og satt på en celle, og de noterte seg kontoer i sosiale medier.
– De truet meg. De sa at hvis jeg sa noe om krigen til internasjonale medier, kom familien, konen min og ungene mine til å være i fare.
Men likevel var det akkurat det Gebrihet gjorde etter at han kom tilbake til Sør-Afrika. Journalister fikk ikke komme i nærheten av krigssonen og internett og mobildekning var nede. Han lot seg intervjue av Human Rights Watch, og deretter BBC og afrikanske medier.
– Det var en vanskelig avgjørelse for meg, men jeg fikk forsikringer om at de ikke ville lekke navnet mitt. Jeg sa til meg selv «Hvem er jeg i dette? Jeg er et enkeltmenneske. Hvis de utsletter folket i Tigray har jeg ikke en identitet». Og så snakket jeg, sier Gebrihet.
Etter en stund i Sør-Afrika fikk han telefon fra et skjult nummer. De visste hvilken restaurant han var på da de ringte, og hva han hadde sagt til pressen, og gjentok trusselen om at han hadde satt alle rundt seg i fare.
Da instituttlederen der Gebrihet jobbet, fikk høre om dette, anbefalte han å søke Scholars At Risk. Gebrihet ble evakuert, men lot etiopiske myndigheter tro at han fortsatt var i Sør-Afrika.
Det er med tungt hjerte Gebrihet har forlatt landet sitt.
– Å evakuere de kritiske forskerne er en hjerneflukt, og det er også behagelig for myndighetene, for da kan ikke forskerne samle lokale data og informasjon.
I sommer kunne også resten av familien komme seg ut fra Etiopia og til Norge, og Gebrihet kan omsider stå oppført som ansatt ved HVL. Men oppholdet som SAR-forsker er over. Snart er det også slutt på den lille forlengelsen HVL kunne gi ham.
– Jeg er veldig takknemlig til Scholars at Risk-nettverket og norske myndigheter og skattebetalere som har gitt meg denne sjansen til å puste og skrive og oppleve akademisk frihet, der du kan gjøre etisk forsvarlig forskning, snakke om det, publisere det og fortsatt sove trygt, sier Gebrihet.
De siste årene har det kommet mange SAR-forskere til Norge fra diktaturer eller land der det er risikofylt å vende tilbake. Det forteller HR-rådgiver Kristin Wergeland Brekke ved NTNU, hun har ansvar for universitetets SAR-forskere. Utgangspunktet er at SAR-opphold skal vare i ett år, men praksis i Norge er to år. Noen trenger et helt år bare på å komme til hektene igjen etter opplevelsene som har ført dem inn i Scholars at Risk-systemet, og de færreste kan skaffe seg andre jobber på så kort tid eller vende hjem.
– Vi oppfordrer fra dag én å søke jobb. Noen får en vitenskapelig jobb, eller de konverterer fagkompetansen til teknisk støttestilling, og noen får jobber utenfor universitetet, sier Brekke.
Mange av forskerne som kommer til Norge, kan være gode forskere i sine hjemland, forteller Brekke, men i så konkurransepregede akademiske miljøer som Norge, kreves det ofte et mye høyere nivå for å få utlyste stillinger.
Brekke forteller at det er få som søker asyl eller får flyktningstatus. Da må de komme fra land der Norge mener det er menneskerettighetsutfordringer, og de må ha en dom eller vært personlig fengslet slik at de risikerer å bli fengslet på nytt hvis de vender hjem.
Det finnes en ordning som på mange måter ligner Scholars at Risk. Mens SAR hjelper forfulgte forskere og studenter, kan forfulgte forfattere, journalister og kunstnere få hjelp gjennom Fribyordningen.
Forfatterne søker ICORN (det internasjonale fribynettverket) om beskyttelse, og hvis de får det kan fribyene sammen med ICORN velge hvem de vil ta imot. Men til forskjell fra SAR, kommer fribyforfatterne til Norge som kvoteflytkninger, og Norske PEN søker UDI om dette allerede før fribyforfatteren kommer til Norge.
Dermed får de og deres nærmeste familie også rettigheter som flytninger, og kommunen som tar dem imot hjelper med bolig og praktisk oppfølging, mens friby-koordinatoren hjelper med å få et faglig nettverk. I mange byer er det bibliotekene som organiserer dette, og fribyforfatterne har arbeidsplass på biblioteket.
Denne ordningen er heller ikke uten problemer, for eksempel er den årlige kvoten for overføringsflyktninger til Norge er blitt så lav at selv om fribyene har kapasitet, er det ikke rom for dem i kvotesystemet, forteller Ingeborg Kværne, Nasjonal fribykoordinator i Norsk PEN.
Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at Norske PEN og en rekke andre instanser kan fremme saker i den åpne delkvoten, som utgjør rundt 10 prosent av den årlige kvoten for overføringsflyktninger. Men disse må fylle vilkårene for flyktninger under utlendingsloven.
I tillegg krever det mye av instansene som skal fremme kandidater: «Instanser som har rett til å fremme kandidater må ha ressurser og kompetanse til å identifisere aktuelle kandidater i aktuelle tredjeland, samt faste kontaktpersoner for oppfølging med utlendingsmyndighetene», skriver Andreas Bondevik i Justisdepartementets kommunikasjonsavdeling i en e-post til Forskerforum.
«Vi er ikke kjent med at de instansene som har ansvar for Scholars at Risk-forskere (SAR) har fremmet ønske om å ha rette til å foreslå saker på kvoten for overføringsflyktninger», skriver Bondevik.
Mange mottok trusler da Tigray-krigen sto på, blant annet Etiopia-forsker Kjetil Tronvoll ved Oslo Nye Høyskole. Tronvoll tviler ikke på at Gebrihet fikk trusler i 2021, men han mener utskiftninger i Etiopias politikk har endret trusselbildet slik at de opprinnelige truslene ikke står ved lag.
– Etiopia er i mer eller mindre konstant flux og kaos. Den gamle Tigray-krigen er ganske passé. Det har kommet nye kriger siden da, sier Tronvoll til Forskerforum.
Og mye har ordnet seg. Gebrihet sier også at han ikke har fått noe trakassering fra ambassaden etter at han kom til Norge i oktober 2023. Universitetet der han jobbet i Tigray ble bortimot ødelagt i krigen, men åpnet igjen i 2023. Likevel mener han at han fortsatt står i fare.
Gebrihet ser på, og skriver om, den eskalerende spenningen mellom Tigray og myndighetene i dag som en fortsettelse av den opprinnelige konflikten og alle motsetningene som ikke ble løst gjennom fredsavtalen i 2022.
Han mener at det fortsatt ikke er trygt for ham å vende tilbake.
– Nå vet myndighetene alt om meg og hva jeg har skrevet. Hvis jeg må dra tilbake nå, så tar de meg. Jeg flyktet ikke på grunn av krigen, men fordi jeg har et problem med myndighetene, sier Gebrihet.
Scholars at Risk (SAR) er et internasjonalt nettverk av universiteter og høyskoler som jobber for å fremme akademisk frihet og forsvare forskeres menneskerettigheter verden over.
