Ikke god nok forskningskvalitet i Sverige
LUKK
Annonse
Annonse

Ikke god nok forskningskvalitet i Sverige

Av Forskerforum

Publisert 26. november 2015 kl. 10:05

- Universitetene og høyskolene må ansette færre, men bedre forskere.

ikke-god-nok-forskningskvalitet-i-sverige


– Det er hos lærestedene den store muligheten til å høyne kvaliteten finnes, sier Sven Stafström.

Fakta
<

– Om man ser 10-15 år tilbake, har ikke forskningskvaliteten utviklet seg som vi hadde forventet oss, med tanke på pengene som har blitt pumpet inn i systemet. Det sier Vetenskapsrådets direktør Sven Stafström til fagbladet Universitetsläraren.

Mangler penger til fremragende prosjekter

Vetenskapsrådet peker på flere problemer som må løses for å øke kvaliteten. Ett av dem er at for mange fremragende søknader om forskningsmidler ikke får gjennomslag.

– Vi ser på hva vi kan gjøre med problemet med kvaliteten. Vår rolle er å finansiere de beste forskerne, men det finns et stort antall bra forskningsideer som ikke blir finansiert.

Hvert år må Vetenskapsrådet si nei til et femtitalls forskningssøkander som får karakteren seks, som regnes som fremragende. Skalaen går til syv.

– En måte å høyne kvaliteten på er å også gi de forskerne finansiering, sier han.

Rådet anbefaler derfor å øke de frie prosjektmidlene med 400 millioner kroner de neste fire årene.

Trenger bra mennesker

Rådet anbefaler også langsiktige, nasjonale forskningsprogram og vektlegging av nasjonal forskningsinfrastruktur. I tillegg er likestilling, rekruttering og karriereveier en del av innspillet.

– Forskning bygger på at man har bra mennesker. Annonserer man åpent og inviterer bredt, er sjansene større for at man får bedre søkere. Og man bør jobbe mer aktivt med rekruttering og forsøke å identifisere passende personer også utenlands, sier Stafström, som legger mye av ansvaret for forskningskvaliteten på forskningsinstitusjonene selv.

Han fremhever karriereveiledning for unge forskere, stabile ansettelsesvilkår, anstendig lønn og tilgang til ressurser og lokaler. Et avgjørende punkt er også at lærestedene gjerne bruker økte ressurser til å ansette flere forskere, i stedet for å heve kvaliteten ved å bedre vilkårene for de som allerede er i systemet. 

– Det er jo hos lærestedene den store muligheten til å høyne kvaliteten finnes, sier han til Universitetsläraren.

– Vi går ikke inn på om basisbevilgningen bør økes, men vi sier at det viktigste er hvordan den brukes. Lærestedene må holde igjen og rekruttere strategisk, og de man rekrutterer må man gi bra vilkår. Jeg vet lærestedene jobber med dette, men man kan gjøre mer med rekrutteringsprosessen.