Fra AI til A4 

Søkertallene til høyere utdanning er et årlig generasjonsportrett som både tegner opp en forventning til fremtiden og holder opp et speil til samtiden. Tusener av unge har spurt seg: Hvem er jeg – hvem vil jeg bli? Hva føles som en fornuftig og farbar vei inn i voksenlivet, akkurat nå?

Hva føles som en fornuftig og farbar vei inn i voksenlivet, akkurat nå?

Forrige uke kom søkertallene for høyere utdanning til studieplasser via Samordna opptak til norske høyskoler og universitet. Kunnskapsdepartementet melder om en ‘kraftig økning’, og hele 150 000 personer, 9000 flere enn ifjor, har søkt seg til et studieprogram fra høsten av.

Og som overalt der det finnes folk og valg som skal tas, åpenbarer det seg noen trender.

Trender kommer i ulike størrelser og med ulik varighet, gjenspeiler blaff i den offentlige samtalen eller generasjonsspesifikke strukturer – som reaksjoner på hendelser utenfra, eller gjennom miljømessige faktorer – tilsynelatende fra det indre.

Ikke minst er de interessante å tenke på og med. Så hva sier årets studievalg om trendene som preger høyere utdanning – og samfunnet – i dag?

Fem retninger

Den første kan vi kalle: Hard realisme. Illusjonene er brutt. En drøm i knas? Det er krevende å være arkitekt i dagens arbeidsmarked, selv om du kanskje har et par i familien. Arkitekthøyskolen melder om et dramatisk fall i søkere – nesten på nivå med IKT-stupet for noen år siden. IKT-utdanning var sett på som en motorvei til høyt betalte jobber; nå virker det som om ingen helt vet hvordan vi kommer til å hanskes med teknologien vi har gjort oss avhengige av (Bør ikke dette være en god grunn for å studere nettopp IT?). Om KI har skylda eller ikke, er den i hvert fall ikke skyldig i å stjele studenter: KI-relaterte fag synker også, bortsett fra ett: UiAs nye studie i ‘Ansvarlig digitalisering’.

Den andre: Terapi. Noen som endelig kan se ut til å realisere drømmen, er en stor gjeng aspirerende praktikere, både for kropp og sjel. Regjeringen har skaffet mange nye studieplasser for både leger og psykologer. Vi får 255 flere medisinstudenter landet over, samt to nye studiesteder for profesjonsstudiet i psykologi.

Nummer tre: Fast og trygg. Økonomi og administrasjon står som det aller mest populære studiet akkurat nå, og har hatt en ellevill utvikling de siste årene. 84,5 prosent økning siden 2019! Og hva tenker covid-ungdommen når de skal ut i studielivet? Kanskje: Hva kan jeg gjøre for å sikre meg en relevant jobb, når KI kan felle det ene yrket etter det andre? Hva skjer med renta? Hva skjer med verden? Merk også at årsenheter er noen av de aller mest populære studiene. Aller høyest søkertall på Medisinsk fakultet ved UiO er årsenhet i nettopp helseøkonomi og administrasjon. Sikkert som banken.

Fire: Fremtidsfolket. Eldrebølgen. Lærerkrisa. Den oppvoksende generasjon. Selve fremtiden. Her er gjengen som tar ansvar! Helse er fortsatt den største kategorien søkere, 36 000 har et helsefag på topp, med sykepleie på en soleklar førsteplass. Men også lærere, lektorer og barnehagelærerutdanningene opplever vekst, riktignok en liten, på ca. 2 prosent.

Og til slutt: God gammel årgang. Juss er på topp på landsbasis, akkurat som det var da universitetet i Oslo åpnet for over 200 år siden. Andre klassiske fag som de store språkfagene – fransk, tysk og spansk er også tilbake og pilene peker i riktig retning. Riktignok fra et bunnivå. Trygge valg, men representerer de også flere bein – og språk – å stå på? Kommer Norge alltid til å være verdens beste land å bo i?

Trygghet er den nye olja

Ser vi på tendensene samlet er det selve fundamentet i velferdsstaten som seiler opp som den nye olja – trygghet, orden, helse og læring. Og kanskje med en del fritid på kjøpet?

En ting er i alle fall sikkert: Akkurat nå er det aller mest attraktiv å være helt befriende vanlig.

Samordna opptak: Flest søkere til helseutdanninger