Publisert 21. januar 2022 kl. 16:48
– Jeg hadde sett for meg å undervise og forske ved universitetet helt til de måtte dra skjelettet mitt ut av kontoret. Jeg elsket jobben min, skriver den canadiske psykologiprofessoren Jordan B. Peterson i et langt innlegg i den konservative canadiske avisen The National Post.
Men slik blir det ikke. I innlegget avslører den omdiskuterte akademikeren at han har sagt opp sin stilling ved Universitetet i Toronto. Der legger han også ut om hvordan akademia i lang tid har blitt dominert av venstreradikale krefter.
Peterson har blitt beskyldt for å være mannssjåvinist og «alt-right-intellektuell». Samtidig har han opparbeidet seg en enorm tilhengerskare gjennom sin egen Youtube-kanal, der han har nesten 4,5 millioner abonnenter. Han mener han kan undervise langt flere, og med mindre innblanding, der enn som universitetsansatt.
Peterson begrunner oppsigelsen med det han kaller «DEI»-ideologien (Diversity, Equity, Inclusivity). Han mener fokuset på mangfold, inkludering og likhet fullstendig dominerer akademia, og at det ikke lenger er kvalifikasjoner som vektlegges tyngst.
Det går spesielt utover hvite, heteroseksuelle mannlige avgangsstudenter, som ikke blir tilbudt vitenskapelige posisjoner i akademia, hevder Peterson.
– Studentene mine er også delvis uakseptable nettopp fordi de er mine studenter. Jeg er akademisk persona non grata, på grunn av min uakseptable filosofiske posisjon, skriver han i innlegget.
Han spør hvordan han med god samvittighet skal kunne undervise akademiske talenter når han vet at jobbutsiktene er dårlige.
– Problemet med Petersons oppsigelse er at den personen som blir hans erstatter, antagelig forsterker det han er imot. Det er et paradoks, sier Eirik Løkke, rådgiver i den liberale tankesmien Civita, som har fulgt mye med på Peterson siden han for alvor ble kjent i 2016.
Da la Canadas regjering frem et lovforslag som skulle beskytte transpersoner mot diskriminering. Slik Peterson leste loven, ville han bli tvunget til å tiltale transkjønnede studenter med det pronomenet de selv foretrakk. Han la ut sin protest på YouTube, «Professor mot politisk korrekthet», som gikk viralt.
Løkke er enig i mye av kritikken Peterson kommer med mot akademia.
– Er dette utrykk for en kulturell endring i akademia eller bare anekdoter? Jeg tror det første, sier han.
– Spørsmålet er hvor mye mangfold det blir. Det som bør være det viktigste i akademia er meningsmangfoldet, og det å utfordre vedtatte sannheter. Jeg er ikke imot kjønns- og identitetsmangfold, men det er noe med måten det skjer på, som er problematisk.
Det virkelige problemet med mangfold i akademia er at det er langt flere progressive, liberale enn konservative akademikere, sier Løkke.
– Det er en ensretting i den politiske tankegangen. Det vil ikke nødvendigvis ha noe å si for metoden, men for spørsmålene som stilles. Jeg mener det er et problem for evnen til å se ting fra forskjellige synspunkter.
Han synes kritikken mot Peterson er merkelig.
– Jeg oppfatter ikke han som noe annet enn en klassisk liberaler.
– Jeg kjenner ingen innen humaniora eller samfunnsvitenskap i USA eller Storbritannia som tar ham på alvor, sier Randall James Stephens, professor i amerikanske og britiske studier ved Universitetet i Oslo, i en e-post til Forskerforum.
Han beskriver Peterson som en som spiller opp om falske kontroverser og som appellerer til grupper som er veldig opptatt av «cancel culture» og «woke».
– Han er definitivt en slags profet og vismann for ytre høyre og høyre i USA, sier Stephens.
– Mesteparten av dekningen av Petersons beslutning om å forlate Universitetet i Toronto har vært i høyreekstreme eller høyreorienterte aviser og magasiner i USA. Ikke mange andre er interessert i det.
