Publisert 23. oktober 2018 kl. 16:19
– Peterson er et latterlig fenomen, sier forfatter Bjørn Stærk.
– Han virker oppriktig i sitt forsøk på å hjelpe folk til å håndtere livet sitt, sier psykologiprofessor Ingunn Sandaker.
Den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson har blitt beskyldt for å være mannssjåvinist og «alt-right-intellektuell». Han har halvannen million følgere på Youtube-kanalen sin. Selvhjelpsboken hans «12 regler for livet» har solgt over 2 millioner eksemplarer.
Tirsdag opptrådte han i Oslo konserthus.
Da management-selskapet Live Nation, som pleier å booke popgrupper heller enn professorer, la ut billettene, ble de revet bort på én time. Ekstranummeret i november er også utsolgt.
– Det er litt komisk. Enhver norsk skribent med respekt for seg selv skal nå komme med den ultimate Jordan Peterson-kronikken, sier Ole Jacob Madsen, som også er professor i psykologi.
Men rådene Peterson gir i sin selvhjelpsbok, og som han er i Oslo for å snakke om, kan virke både banale og ukontroversielle.
«Gå med rak rygg», «fortell sannheten» og «rydd rommet ditt» er noen hans oppfordringer til unge menn. For det er først og fremst unge menn som er publikummet hans.
Men professor Ingunn Sandaker ved Institutt for atferdsvitenskap ved Oslomet har sansen for Peterson.
Ingunn Sandaker
– Rådene han gir er både sunn fornuft og slitesterk forskning, sier hun.
– For det viser seg at det å ha kontroll over eget liv, eller i hvert fall fornemmelsen av å ha det, korrelerer veldig høyt med å få til mesteparten av tingene vi strever med. Hvis en tror andre har skyld i både i ens misere og suksesser, er det et dårlig utgangspunkt for å håndtere livet sitt, fortsetter hun.
– Så dette er ikke noe nytt?
– Egentlig ikke. Dette er såkalt attribusjonsteori, som har vært gangbar mynt i mange tiår. Det handler i korte trekk om hvem du tillegger ansvaret for hvordan det går deg i verden. Deg selv eller omgivelsene, sier Sandaker.
Hun er riktignok ikke så begeistret for Petersons faglige utgangspunkt, som er en kombinasjon av dybdepsykologen Carl Jung (1875-1961) og mytologiske fortellinger.
– Dette virker både oppstyltet og pompøst, mener hun.
– Men de praktiske rådene er slitesterk kunnskap. Jeg har sansen for en fyr som virker grunnleggende antiideologisk og oppriktig i sitt forsøk på å hjelpe unge mennesker, uten tilsynelatende å bry seg om at blir utstøtt av det gode selskap. Han har et kjempepoeng når han snakker om at unge mennesker i dag blir fortalt at de er potensielle voldsutøvere. Da tar man ikke tak i ressursene til folk, sier hun.
Jordan Peterson var ukjent for de fleste før våren 2016. Da la Canadas regjering frem et lovforslag som skulle beskytte transpersoner mot diskriminering. Slik Peterson leste loven, ville han bli tvunget til å tiltale transkjønnede studenter med det pronomenet de selv foretrakk, enten det var han, hun, hen eller nye varianter.
Han la ut sin protest på YouTube. «Professor mot politisk korrekthet» gikk viralt. Siden ballet det på seg, og nå er han det nærmeste vi kommer en akademisk superstjerne.
Se videoen her:
– På en måte kan man bli litt glad av sånne fenomener som Jordan Peterson. Det viser at verden ikke er så forutsigbar som man tror. Plutselig skjer det ting ingen kunne forutse. En jungiansk psykolog med et konservativt verdenssyn blir megastjerne, sier professor Ole Jacob Madsen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Ole Jacob Madsen
Han har skrevet boken «Det er innover vi må gå» om selvhjelpslitteraturen.
Hvis Peterson hadde holdt seg til å skrive bøker, ville han aldri blitt så stor som i dag, fastslår Madsen
– De er for ordrike, omstendelige og lite cathcy. Med videoklipp som går sosiale medier, er han blitt et symptom på det postmoderne like mye som han er en kritiker av det. Det er vanskelig å se for seg Jordan Peterson før sosiale medier, sier han.
Han sier at selvhjelpslitteraturen tradisjonelt har appelert mest til kvinner, men i nyere tid har det kommet flere rettet mer mot gutter og menn.
– De er gjerne mindre følelsesbaserte og tar mer utgangspunkt i viljestyrken. Her kan det se ut som Peterson har truffet en nerve, sier Madsen.
Man må rydde rommet før man skylder på kapitalismen
Professor Fanny Duckert ved samme institutt sier mye av selvhjelpslitteraturen er feminisert. Mye handler om å kjenne på og snakke om følelser. Dette er noe menn ofte har dårlig trening i.
– For menn er ofte poenget å gjøre noe sammen. Det er derfor mange menn liker så godt å se fotballkamp eller kjøre bil sammen. Man har en praktisk ramme og kan snakke underveis, sier Duckert, som synes mye av det Peterson sier høres fornuftig ut.
Man vil aldri få en selvhjelpsbok som sier det er strukturen sin skyld at ting ble som de ble, påpeker Ole Jacob Madsen.
– Peterson er ikke noe brudd med dette. Man må ta grep selv. Man må rydde rommet før man skylder på kapitalismen. Det er ganske tradisjonelt sånn sett, sier Madsen.
Pål Mykkeltveit i tidsskriftet Minerva har både skrevet og debattert Jordan Peterson, men drar ikke til Oslo konserthus.
Pål Mykkeltveit
– Jeg er litt lei. Jeg ser ingen umiddelbar grunn til å betale for å se ham, det ligger uendelig mye opptak man kan se gratis på nett, sier han.
– Hva synes du om boka hans?
– Jeg synes den har mye visdom i seg, de rådene tror jeg er ganske gode. Det er tradisjonell livsvisdom som mange åpenbart har behov for å høre.
– Du har skrevet at han er så ambisiøs at han blir uvitenskapelig?
– Ja, det handler om dette Carl Jung-greiene hans, og hvordan han snakker om gamle myter og tekster. At de kan lære oss veldig dype ting om livet og må studeres i originalformen. Han er veldig opptatt av Bibelen, litterære klassikere og den egyptiske gudeverdenen. Han er ikke den man går til når man vil ha klare svar på alt til enhver tid. Han blir litt overintellektuell av og til, synes jeg.
Jordan Peterson har provosert ved å ta opp biologiske og psykologiske kjønnsforskjeller, for eksempel ved å hevde at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn skyldes ulike personlighetstrekk. Han har gått løs på postmodernismen, identitetspolitikk, feminisme, oppløsning av tradisjonelle kjønnidentiter og politisk korrekthet ved ameikanske universiteter.
Her i Norge har han for eksempel tilhengere i Sylvi Listhaugs rådgiver Espen Teigen og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen fra Frp. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener Peterson er en nødvendig motreaksjon til arven fra 1968.
– Selv sier han at han er en klassisk britisk liberaler, som er en ganske streit posisjon. Men han har kanskje blitt oppfattet som høyreradikal. Han kommer fra et miljø der den radikale venstresiden dominerer. Han utfordrer veldig mye venstreradikalt tankegods, sånn sett blir han en rød klut for marxister og feminister, sier Mykkeltveit.
– Er han en stor tenker?
– Jeg synes han argumenterer alt for springende. Han bruker alt for mange ord. På den måten har han litt til felles med sine verste fiender, de han omtaler som postmodernister. Men det er gjerne sånn at hvis du som ung søkende mann treffer på en tenker som skriver noe veldig dypt og komplisert, og som appellerer til deg, må du kjempe litt for å forstå hva han egentlig mener. Så skaper det en effekt der du føler deg ekstra smart når du forstår hva han mener, og tenkeren fremstår som ekstra klok. Jeg mistenker at deler av appellen ligger i at han fremstår som litt utilgjengelig.
Forfatter og programmerer Bjørn Stærk slaktet selvhjelpsboken til Jordan Peterson i Morgenbladet. Han skrev blant annet at Peterson «har snublet inn i en kulturkrig hvor nivået er så lavt at han hylles som en av en største tenkerne i vår tid.»
Peterson skriver for mennesker som står alene ved tilværelsens avgrunn, skriver Stærk:
«Han ber dem løse dette ved å tenke enda mer på seg selv. For meg høres det ut som å skulle drikke seg ut av alkoholisme.»
Stærk takker nei til intervju med Forskerforum. Han er lei av hele temaet, men skriver i en e-post:
«Peterson er et latterlig fenomen og avslørende for en høyrefløy som i stedet for å snakke om viktig ting som klimakrisen kaster bort tiden på guruer og overfladiske kulturkrigspørsmål.»
Mannsforsker Jørgen Lorentzen, nå leder for kunststiftelsen Stiftelsen Hedda, har kanskje noe å si om Jordan Peterson?
– Han er en døgnflue som så mange andre. Folk som mener mye og sterkt i visse perioder, har en tendens til å være det. Jeg forholder meg ikke så mye til det, sier han.
