Langeland-saken: Dommeren oppfordret til forlik, men staten sier nei

Av Jørgen Svarstad

Publisert 13. desember 2018

– Når partene står såpass nær hverandre, er det verdt å forsøke å komme seg over avstanden, sa dommeren i Langeland-saken.

Nils Rune Langeland, som ble avskjediget fra sin stilling som professor ved Universitetet i Stavanger (UiS), kom i et rettsmeklingsmøte før rettsaken startet med et tilbud til motparten. Han tilbød seg å droppe rettsaken mot at han ikke blir avskjediget, men i stedet får lov til å si opp selv.

Dette takket Kunnskapsdepartementet (KD) nei til. De tilbød i stedet at de ikke ville kreve at Langeland dekket saksomkostningene, mot at han droppet saken.

Men i retten onsdag oppfordret dommer Elisabeth Jordan Ramstad likevel partene til å finne en løsning utenfor rettsalen. Hun sa at arbeidsgiver interesse i slike saker ofte handler om å få avsluttet forholdet.

– Det synes jeg dere skal ta en ekstra runde på, siden dere står så nær hverandre, sa hun.

KD: Avskjed er riktig reaksjon

Men KD sier fortsatt nei.

I en skriftlig kommentar sier ekspedisjonssjef Johan Raaum:

–  Staten ved Kunnskapsdepartement mener at avskjedsvedtaket – som er behandlet både i ansettelsesutvalget i UiS og i departementet – er gyldig, og at avskjed er riktig reaksjon på de uakseptable handlingene som professor Langeland har utført. Bevisførselen så langt i saken har ikke gitt grunn til å endre vårt standpunkt. Departementet anser det derfor ikke aktuelt å inngå et forlik i saken som kan så tvil om grunnlaget for avskjeden.

Kunnskapsdepartementet vil ikke utdype videre hvorfor skillet mellom avskjed og egenoppsigelse er så viktig for dem.

I retten sa dommeren at departementet kan ha tilleggsinteresser i å opprettholde en avskjed, hun vet ikke hva slags vurderinger de har gjort.

– Det har også sine fordeler å få en avtale her. Hvis ikke kommer det en dom herfra ganske snart. Risikoen for en anke med – slik det ser ut i Borgarting lagmannsrett nå – en ganske lang saksbehandlingstid, er til stede. Å ikke få saken avgjort rettskraftig er erfaringsmessig ressurstappende. Ikke bare pengemessig, men også på arbeidsmiljøet, sa hun.

Nils Rune Langeland stiller seg uforstående til at staten har takket nei til forlik.

– Det jeg foreslo var så minimalistisk som det er mulig å få det. Jeg ba bare om én setning. Jeg ga avkall på alle økonomiske krav, sa at jeg var villig til å si opp selv og at det til og med kunne føres inn at det var dissens om saksforhold, sier han til Forskerforum.

Til Khrono sier hans advokat Kjell M. Brygfjeld:

–  Jeg har aldri møtt en så uforståelig arbeidsgiverholdning noen gang tidligere. Vårt forslag til forlik innebar ikke et krav om at staten skulle være enig.

  • Les også: