Av Asle Olav Rønning og Julia Loge
Publisert 21. august 2025 kl. 13:08
Leder og nestleder i Forskerforbundet har rett på utbetaling av et betydelig pengebeløp i form av etterlønn eller stipend når de går av. Det er resultatet av en lite kjent praksis som Forskerforum i dag kan avdekke detaljene om.
Avtalen har medført kostnader for Forskerforbundet på om lag 4,6 millioner 2025-kroner de siste 12 år, ifølge en beregning Forskerforum har gjort. Utbetalingene kommer i tillegg til den ordinære lønnen som i fjor var på 1,8 millioner kroner for leder og 1,4 millioner kroner for nestleder.
Forskerforum har snakket med de tidligere lederne, les artikkelen her.
Hensikten med ordningen skal være å sikre at ledere kan oppdatere seg faglig når de går tilbake til yrket sitt. I praksis har imidlertid pengene gått til ledere som enten har gått tilbake til en stilling de har hatt helt eller delvis permisjon fra, eller de har blitt pensjonister.
Dersom man går direkte fra verv som leder og tilbake til stillingen man hadde fra før, er ordningen verken meningsfull eller rettferdig. Det mener Elin Ørjasæter, dosent og tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Høgskolen Kristiania. Hun er ekspert på ledelse og organisasjon.
Forskere og andre som har vært ute i permisjon trenger ikke en slik pakke, mener hun.
– Jeg skulle likt å se den leder i akademia som ikke lar deg hente deg inn igjen. De forventer ikke at man skal hanke inn finansiering av større prosjekter i Forskningsrådet fra dag én. Jeg skjønner ikke hvorfor en person som har vært i permisjon trenger dette, sier Ørjasæter.
Hun legger til at det er bra med gode støtteordninger for tillitsvalgte som plutselig skulle bli fratatt vervet, spesielt dersom man ikke har annen inntekt å falle tilbake på. Samtidig sier hun at Forskerforbundets ordning ikke er tilpasset dette.
– Innretningen er rett og slett uvanlig og pussig, og jeg lurer på når den oppsto og hva som var begrunnelsen, sier Ørjasæter til Forskerforum.
Hun framhever også at det er ulogisk at etterlønn går til ledere som går av med pensjon.
– Ekstra smør på brødet for folk som går av med pensjon i statlige pensjonsordninger mangler enhver fornuftig begrunnelse, mener Ørjasæter.
Ordningen i Forskerforbundet innebærer at det settes av et beløp tilsvarende 1,5 månedslønn for hvert år leder eller nestleder har vervet. Dette utbetales når lederne går av, enten som lønn eller stipend.
Utbetalingene er altså ikke en «fallskjermavtale» som skal gi et sikkerhetsnett dersom noe uforutsett skjer. Dette har heller ikke vært en aktuell problemstilling de siste 12 år, siden ledere alltid har sittet hele perioden ut.
Magne Lerø, administrerende direktør for avisa Dagens Perspektiv, mener at utformingen av Forskerforbundets etterlønnsordning er «påfallende». Han mener det kan være på sin plass med en garantiordning for ledere som trenger det, men at dette bør være tilpasset behov.
– Dersom du får et halvt års forskningsfri når du kommer tilbake, er det ikke gode grunner for å ha en slik ordning, mener Lerø.
Han peker også på at den ordinære lønna i Forskerforbundet i utgangspunktet er høy.
– Har du en lønn på 1,8 millioner kroner har du en ganske god lønn. Du trenger ikke mer enn det, sier Lerø.
Han peker på at ordningen kan ha vært godt begrunnet da den ble opprettet, men anbefaler å se på etablerte ordninger på nytt når behovet ikke lenger er til stede. Et minstekrav bør etter hans syn være å sikre at ingen får dobbelt lønn når de går av.
Forskerforbundet har avslått å gi opplysninger om hvilke konkrete utbetalinger som er gjort. Etter det Forskerforum har grunn til å tro har ordningen gitt utbetalinger i samme størrelsesorden til alle de tre tidligere lederne av forbundet.
Tidligere leder Guro Lind satt i vervet fra 2019 til 2024 og hadde dermed seks års opptjening, tilsvarende 1,2 millioner kroner. Det gir før skatt 1 million kroner, når arbeidsgiveravgift trekkes fra, dersom beløpet utbetales som lønn.
Det er ifølge forbundet vanlig praksis å trekke fra arbeidsgiveravgift når utbetalingene gjøres.
De to foregående lederne, Petter Aaslestad og Bjarne Hodne, hadde rett til utbetalinger på samme nivå, om man regner om til 2025-kroner.
Aaslestad var leder fra 2013 til 2018 og Hodne fra 2007 til 2012. Ifølge årsregnskapene for 2018 og 2012 var det satt av 1,1 million kroner til utbetaling da Aaslestad gikk av (tilsvarer 1,3 million kroner i dag) og vel 800 000 kroner da Hodne gikk av (tilsvarer 1,2 million kroner i dag).
Etterlønn/stipend er ikke behovsprøvd og kommer i tillegg til ordinær lønn eller pensjon. Alle de siste tre forbundslederne hadde permisjon fra sine stillinger ved et universitet mens de var ledere.
I 2019 ble ordningen utvidet til også å gjelde nestledere. Dette skjedde samtidig med at nestleder ble et lønnet verv. Forskerforum anslår at ordningen har kostet forbundet om lag 4,6 millioner 2025-kroner siden 2012.
Etterlønnsordningen er omtalt med en fotnote i Forskerforbundets offentlige regnskaper, men har utover det vært lite kjent. De konkrete utbetalingene er ikke med i regnskapet. I arbeidet med denne artikkelen har Forskerforum stilt en rekke spørsmål om ordningen, og svarene viser at:
Forskerforbundet kan ikke oppvise noe formelt skriftlig vedtak om ordningen, eller opplyse om når den ble opprettet. Årsaken skal være at dette ligger lenger tilbake i tid enn det forbundets digitale arkiv rekker, og derfor er vanskelig tilgjengelig.
Dagens leder i Forskerforbundet, Steinar Sæther, mener ordningen bør videreføres. Han mener den kan sammenlignes med at ledere i universitets- og høgskolesektoren kan få forskningstermin etter å ha hatt lederstillinger.
– Ordningen koster mye penger, mener du personlig at den bør videreføres?
– Jeg mener at dette er en god ordning. Det har blant annet å gjøre med at dersom man ønsker å velge ledere fra akademia, så vil det i mange tilfeller være behov for opplesingstid når de er tilbake fra vervet, sier Sæther.
Sæther har selv permisjon fra professorstillingen ved Universitetet i Oslo (UiO) mens han er leder, men har beholdt en 10 prosent stillingsandel ved universitetet. På spørsmål om det ikke er rimelig å anta at universitetet vil legge til alt til rette for ham når han kommer tilbake, svarer Sæther at det ikke er en selvfølge. Han viser til at man for eksempel må søke for å få forskningstermin.
Representantskapet, som møtes hvert tredje år, er det organet som skal ta de viktige avgjørelsene i forbundet.
– Etterlønn for ledere har ikke vært diskutert på noe representantskapsmøte, etter det noen kan huske. Ordningen ble heller ikke diskutert da den ble utvidet til også å gjelde nestleder. Tyder det på at et demokratisk underskudd i Forskerforbundet?
– Nei, det synes jeg ikke at det gjør, sier Sæther.
Han viser til alle delegater til representantskapsmøtet står fritt til å ta opp denne typen saker. Sæther peker også på at regnskapene er gjennomgått og godkjent av revisor, samt desisor, som er en valgt kontrollrepresentant.
Sæther har selv vært desisor før han ble valgt leder. Forskerforum spør om han som desisor merket seg ordningen med avsetning til etterlønn.
– Jeg kan ikke huske at jeg har tenkt noe særlig over det, sier han.
Forskerforbundets etterlønnsordning er tilnærmet unik i norsk sammenheng. Ledere i Unio, hovedorganisasjonen der Forskerforbundet inngår, har formelt rett til en tilsvarende ordning. Her har imidlertid ordningen aldri blitt brukt. Unio ble dannet i 2001 og har hatt to ledere.
– Begge de to tidligere lederne av Unio, Ragnhild Lied og Anders Folkestad, valgte å takke nei til ordningen, sier kommunikasjonssjef Jan-Christian Kolstø.
Både Lied og Folkestad ble pensjonister da de gikk av.
En gjennomgang Forskerforum har gjort viser at det også i andre forbund kan bli gitt etterlønn til ledere, men at disse ordningene sjelden er så omfattende og kostbare som i Forskerforbundet. Se oversikt.
På universiteter og høgskoler er det ikke vanlig med etterlønn etter å ha tatt på seg stillinger som valgt eller ansatt leder. Universitetet i Bergen, NTNU og UiO opplyser alle at valgte ledere går tilbake til stillingene de kom fra uten noen form for etterlønn.
Ved UiO har rektor og resten av rektoratet rett på forskningstermin når de kommer tilbake, men dette har ingen konsekvenser for lønn.
Ordningen i Forskerforbundet er mye bedre enn for medlemmer av regjeringen. Statsråder som går av får fratrekk i etterlønn utover en måned dersom de har annen inntekt. Statsråder som har en stilling i staten å gå tilbake til får ingen etterlønn når de går av.
Forskerforbundets ordning kan gi utbetaling enten som lønn eller som stipend. Ytelser som gis som stipend kan i noen tilfeller være unntatt skatt, og det er mulig Forskerforbundet har lagt dette til grunn i noen tilfeller.
Frederik Zimmer, professor emeritus ved UiO og ekspert på skatterett, mener at forbundets ordning ikke under noen omstendighet kan unntas beskatning, selv om det kalles stipend.
– Jeg kan vanskelig se at dette kan gjøres skattefritt. Her er tilknytningen til det tidligere arbeidsforholdet klar nok, og at det kalles stipend, spiller ingen rolle, skriver Zimmer i en epost til Forskerforum.
Zimmer har skrevet lærebøker om skatterett og har ledet flere offentlige utvalg på feltet.
Det er uklart om utbetalingene noen gang er gjort som stipend. Ifølge Forskerforbundet har denne muligheten ikke vært brukt de seinere år. Siden forbundet har avslått å gi innsyn i utbetalingene, kan dette ikke etterprøves på uavhengig måte.
Les også:
