Lønnsforhandlinger:

Lønnsløft for stipendiater på NTNU og UiB

Av Aksel Kjær Vidnes og Julia Loge

Publisert 14. november 2019

To universiteter ga etterlengtet løft. Men ved UiO er Forskerforbundet skuffet over arbeidsgiver.

I lønnsforhandlingene i staten før sommeren fikk doktorgradsstipendiater ansatt etter 1. mai i år tre lønnstrinn ekstra og spratt opp til en startlønn på 479 600. Mange fikk dermed høyere lønn enn kollegaer med lenger ansettelse, og det vakte protester.

Nær full kompensasjon

De sentrale forhandlingene satte også av en stor sum til lokale forhandlinger. Nå er universitetene i havn med de lokale lønnsforhandlingene.

Både ved NTNU og Universitetet i Bergen har de lokale forhandlingene ført til et løft også for stipendiater som begynte før mai i år.

Stipendiater ved NTNU ansatt før 1. mai i år løftes opp på samme nivå som de som ble ansatt etter 1. mai, altså lønnstrinn 54. De som ble ansatt fra mellom 1. mai og 31. desember i 2018 har fått ett lønnstrinn ekstra, hvis de hadde lavere lønn enn de nyansatte. Øvrige stipendiater får ikke noe utover det generelle tillegget de allerede har fått sentralt.

– Det blir ikke full kompensasjon, men vi kommer ganske nærme, forteller Gry Eva S. Alterskjær, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet.

Fornøyd ved UiB

Ved UiB forteller lokallagsleder Steinar Vagstad at arbeidsgiver selv kom med forslag om å løfte stipendiatene.

– De som har jobbet mer enn ett år vil ligge på lønnstrinn 53 og de som har er nyansatte vil ligge på lønnstrinn 54. Jeg vet ikke om det noensinne har vært så jevn lønn for stipendiater, sier Vagstad.

Ved Universitetet i Oslo ble det en annen løsning for stipendiatene. Der tilbød arbeidsgiver 7600 kroner for stipendiatene som lå på den gamle minstelønnen på lønnstrinn 51, og det ble resultatet.

– Når staten kommer til en enighet med partene sentralt om å tilgodese stipendiatene, burde staten også kunne gi et signal ut til institusjonene om å følge det opp i de lokale forhandlingene, sier hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad ved UiO.

Hun syns det UiB har gjort er prisverdig.

– Vi skulle ønske at UiO også benyttet seg av denne muligheten. Vi opplever at UiO har manglende vilje til å løfte stipendiatene, og de har ikke blitt vurdert høyt nok ved ansettelse, ser vi tilbake i tid. De blir også sjelden vurdert innen 12 måneder etter ansettelse, noe arbeidsgiver skal i henhold til hovedtariffavtalen, sier Skjøstad.

– Flere burde vært organisert

Gry Eva S. Alterskjær ved NTNU sier det ville vært en fordel for stipendiatene i lønnsforhandlinger dersom flere hadde organisert seg.

– Det gjør det litt vanskelig i forhandlingene, for Forskerforbundet jobber først og fremst for de som er organisert hos oss. Vi ser det ikke som en prioritet å løfte ansatte som ikke er organisert.

– Prioriterer dere derfor ned stipendiatene?

– Når man ser på gruppeforhandlinger som vi har hatt i år, prioriterer vi etter hvor mange medlemmer vi kan klare å forhandle frem et opprykk for. Ellers forhandler vi frem lønn for andre enn medlemmer.