Publisert 3. januar 2017 kl. 14:09
For å skape en grønn framtid mener NHO det må kuttes i antall studieprogrammer ved universiteter og høyskoler.
– Det er en klar systemsvikt når vi ser at den store veksten innen utdanning har skjedd i samfunnsfag og humanistiske fag. Til sammenligning er kapasiteten innen realfag og ingeniørfag lite utvidet, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund til Aftenposten i forkant av NHOs årskonferanse torsdag denne uka.
Et notat som er laget til konferansen, har fått tittelen «Made in Norway – på jobb for en grønn fremtid». En av konklusjonene der er at det pågår en «pervers konkurranse om studenter».
NHO vil ha færre studieprogrammer og færre studenter i samfunnsfag og humanistiske fag. De mener også at over 900 ulike masterprogrammer er for mye for lille Norge.
Vi tiltrekker oss gode studenter, og de finner relevant arbeid.
– Ikke styrt av relevans og kvalitet
– Høyere utdanning er ikke styrt av relevans og kvalitet. Høyskoler og universiteter får betalt pr. studiepoeng. Da lønner det seg å bare tilby en masse forskjellige studier som er billige å drive, sier Skogen Lund.
Les også: – Dersom det finnes en «mastersyke» i Norge – så er det en mangelsykdom!
NHO mener de siste årenes nye studieprogrammer har feil retning.
– De kan gi deg en god jobb i offentlig forvaltning fremfor å dekke det vi mener er et fremtidig behov for næringslivet og samfunnet. Da er det noe i systemet som gjør at man ender feil ofte, sier Skogen Lund til avisen.
Les også: NHO: – Inflasjon i antall studiesteder
Hun vil ikke navngi noen studieprogrammer hun vil kutte ut.
Kjenner seg ikke igjen
Dekan Nils-Henrik von der Fehr ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo kjenner seg ikke igjen i Kristin Skogen Lunds virkelighetsbeskrivelse.
– Vi tiltrekker oss gode studenter, og de finner relevant arbeid. Da gjør vi en nyttig jobb og fyller en funksjon. Vi mener oss eksistensberettiget, sier han til Forskerforum.
– Er det for mange som studerer samfunnsvitenskapelige fag i Norge?
– Det har jeg ikke noen oppfatninger om, jeg vet ikke hvordan det er på institutter rundt i Norge. Det avgjørende må være at de finner relevante jobber etterpå. Det er veldig stor spennvidde innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. De dekker veldig ulike behov.
– Tilbyr man billige og populære studier for å få penger i kassa?
– Nei, det er ikke slik det foregår. Vil tilbyr de studieplassene vi blir tilbudt fra departementets side. Vi har også av og til måttet si nei fordi vi ikke har hatt kapasitet.
Røe Isaksen: – Hun bommer
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener NHO bommer på noe av sin kritikk. Han sier det satses på teknologiutdanninger. Videre sier han at ikke finansieringssystemet i seg selv tvinger institusjoner til å opprette studieplasser i humaniora og samfunnsfagene.
– Det kan det virke som fordommene mot arbeidslivsrelevansen til humaniora og samfunnsfagene fortsatt er litt for fremtredende, sier han til Aftenposten.
Les også:
