Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Forskere utviklet «rammeverk» som kan fange CO2 – får nobelprisen i kjemi

Årets nobelpris i kjemi går til Susuma Kitagawa, Richard Robson og Omar M. Yaghi for deres arbeid med å utvikle såkalte metallorganiske rammeverk.

Illustrasjon: Johan Jarnestad/The Royal Swedish Academy of Sciences

– Nobelprisvinnerne i kjemi har laget molekylære strukturer med store hulrom, der gasser og andre kjemiske stoffer kan bevege seg inn og ut. Strukturene, kalt metallorganiske rammeverk, kan for eksempel brukes til å høste vann fra ørkenluft, fange karbondioksid, lagre giftige gasser eller drive kjemiske reaksjoner, heter det i kunngjøringen.

Kitagawa er tilknyttet universitetet i Kyoto i Japan, mens Robson er tilknyttet Melbourne-universitetet i Australia. Yaghi jobber ved Berkeley-universitetet i USA.

– Jeg er veldig beæret, sier sa Kitagawa på telefon under kunngjøringen.

– De metallorganiske rammeverkene har et enormt potensial. De gir oss tidligere uante muligheter til å skreddersy nye materialer med nye funksjoner, sa Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi.

– Kan løse store utfordringer

Det hele startet i 1989 med at Robson forsøkte å utnytte atomenes iboende egenskaper på en ny måte, skriver Nobelkomiteen i kjemi i sin kunngjøring. Han utviklet en molekylær struktur som var som en diamant fylt med mange hulrom, hvis grunnlag ble lagt av Kitagawa og Yaghi mellom 1992 og 2003.

Siden oppdagelsene har de tre forskerne bygget titusenvis av ulike metallorganiske rammeverk (MOF).

– Noen av disse har potensial til å bidra til å løse noen av menneskehetens største utfordringer. For eksempel har de blitt brukt til å separere PFAS fra vann, bryte ned legemiddelrester i miljøet, fange karbondioksid og høste vann fra ørkenluft, skriver komiteen.

PFAS kalles også «evighetskjemikalier» da de brytes svært sakte ned i miljøet, og forskere mistenker at en rekke varianter av disse øker risikoen for helseproblemer.

Flere priser i vente

Mellom 1901 og 2024 har det blitt delt ut 116 nobelpriser i kjemi til 195 personer.

Årets første nobelpris ble kunngjort mandag, da medisinprisen gikk til Mary E. Brunkow, Fred Ramsdell og dr. Shimon Sakaguchi for forskningen på hvordan man kan holde immunforsvaret under kontroll, slik at man kan bekjempe mikrober og unngå autoimmune sykdommer.

Tirsdagens fysikkpris gikk til John Clarke, Michel H. Devoret og John M. Martinis for arbeidet deres med kvantefysikk.

Torsdag blir nobelprisen i litteratur kunngjort, og fredsprisen kunngjøres i Oslo fredag. Neste uke står Nobels minnepris i økonomi for tur.

Aasland deler bekymringen for at den akademiske ytringsfriheten er under press

KI-forskar Jill Walker Rettberg vil ha KI ut av kunnskapsarbeidet

22 norske forskere på liste over verdens mest siterte

Tilliten til forsking når nye høgder i ny kartlegging

Jukse-detektiv Morten Oksvold blir kvalm når han ser fabrikkerte data i publisert forskning

Forskere vil gjenåpne samarbeidet med Russland i nord

Oppsiktsvekkende nedgang i antall forskere

Veritas etablerer forskningsfond på to milliarder kroner

Lukk meny