Redde for å snakke
LUKK

Redde for å snakke

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 18. oktober 2012 kl. 10:26

Vanskelig for å sove, problemer i privatlivet og frykt for å si hva de mener. En medarbeiderundersøkelse ved et av Skandinavias beste universiteter, viser gode og dårlige sider av universitetslivet.

Fakta
<

 

Over 60 prosent av personalet mener at beslutningstakere ikke lytter til dem og 40 prosent er usikre på om de kan si hva de mener uten å få problemer. Det er noen av resultatene i en omfattende medarbeiderundersøkelse ved Lunds universitet. Ansvarlig for undersøkelsen, professor Ingalill Rahm Hallberg tror resultatene ikke utelukkende gjelder Lunds universitet, men er generelle for universitetssektoren, skriver det svenske fagbladet Universitetsläraren.

Stolte av universitetet

Undersøkelsen er gjennomført blant alle ansatte som er ansatt i mer enn tre måneder og over 3 500 personer har svart. Resultatet er i stor grad sammenfallende med en lignende undersøkelse gjennomført ved Bristol University.

Av positive resultater trekkes frem at et flertall er fornøyde med arbeidet på universitetet:

  • 3 av 4 er stort sett fornøyd med arbeidet.
  • 89 prosent har tillit til sin nærmeste sjef.
  • 76 prosent har høy lojalitet til institusjonen.
  • 85 prosent mener arbeidsplassen er bra i forhold til andre arbeidsplasser.
  • 90 prosent er stolte over å jobbe på universitetet.

Frykter negative konsekvenser

Lunds universitet, som er rangert som et av Skandinavias beste, møter også utfordringer i undersøkelsen. Over 60 prosent svarer at beslutningstakere ikke lytter til dem og at deres ideer og forslag ikke tas på alvor. Mer enn 50 prosent mener at det er vanskelig å få gjennomført ting ved universitetet. Over 40 prosent er usikre på om de kan si hva de mener uten at det får negative konsekvenser for dem.

– Det gjelder i høyere grad administrativt ansatte og unge akademikere. Dette spørsmålet er viktig og bør føre til ettertanke, sier Hallberg til Universitetsläraren.

Kompleks kultur

Hun mener at svarene reflekterer kompleksiteten i den akademiske kulturen, der verdsetting av ytringsfrihet og respekt sammenblandes.

– Det handler om kulturen i akademiske miljøer. Professorer og seniorforskere har svært stor makt. Iblant kan det bli en ganske rå og utrivelig tone når man diskuterer akademiske spørsmål, med arroganse, nedsettende beskrivelser og personlige angre. Å kunne ta en akademisk diskusjon med en respektfull tone, er noe jeg tror universitetene generelt trenger å jobbe mye med, sier Hallberg.

Spenninger mellom ansatte

Undersøkelsen tar også for seg forhold mellom ulike ansattgrupper ved universitetet. Ifølge Hallberg viser svarene spenninger mellom administrativt ansatte og vitenskapelig ansatte. Hun trekker frem at administrativt ansatte underordner seg vitenskapelig ansatte, selv i forhold som administrasjonen kan bedre.

– Det syns jeg er et problem ettersom administrasjonen har kompetanse om hvordan man håndterer personal og økonomi og andre administrative spørsmål, mens akademikerne ikke er et dugg profesjonelle i behandlingen av de spørsmålene, sier hun.

Får ikke sove

Mens en av hovedutfordringene for de administrativt ansatte virker å være manglende utviklingsmuligheter på jobben, er stress et større problem for vitenskapelig ansatte. Nesten hver tredje vitenskapelig ansatt har problemer med å sove og mer enn hver tredje har problemer med å slappe av på fritiden. Nærmere 40 prosent mener privatlivet blir skadelidende på grunn av arbeidet. Dette gjelder spesielt de som er midlertidig ansatt.

– Det er sannsynligvis både de midlertidige ansettelsesformene og finansieringssystemet, hvor man hele tiden må jage etter penger, som skaper dette presset. Sånn som jeg ser det, er det ikke et spesielt konstruktivt system. Hadde man hatt en finansieringspolitikk som hadde vært betydelig mer langsiktig og universitetene fikk ansvar for hva som er god undervisning og god forskning, hadde det blitt en annen stabilitet ved lærestedene, sier Hallberg.