Regjeringen vil skrote firerkravet for lærerstudenter i år. Men et gammelt datasystem kan gjøre det vanskelig.
Annonse

Regjeringen vil skrote firerkravet for lærerstudenter i år. Men et gammelt datasystem kan gjøre det vanskelig.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 5. januar 2022

Et «lappeteppe med mange og gamle system» kan stikke kjepper i hjulene for regjeringens planer om å fjerne firerkravet i matematikk i år.

I Hurdalsplattformen kunngjør regjeringen at de vil skrote det omstridte firerkravet i matematikk. Du trenger ikke lenger å ha karakteren fire i matte for å komme inn på grunnskole- og lektorutdanningene. Endringene skal etter planen tre i kraft allerede i årets opptak.

Fakta
Fakta:
Regjeringen har foreslått å endre opptaksreglene for grunnskolelærer- og lektorutdanningene fra høsten 2022.
Ifølge forslaget trenger ikke lenger de som vil bli lærer å ha karakteren 4 i fellesfaget matematikk. I stedet må de ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.
Du kan også komme inn med minimum 35 skolepoeng og minimum gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 4 i matematikk.
Forskriftsendringen er på høring, med svarfrist 5. januar.

Men tiden kan bli for knapp. I sitt høringssvar til forskriftsendringen skriver Unit, som er et direktorat for høyere utdanning, dette. De er redde for at de ikke skal få på plass og testet endringene i opptaksreglene for lærerutdanningene før søknadene gjennom Samordna opptak åpnes 1. februar. Samordna opptak ligger under Unit.

Annonse

Det var Khrono som først omtalte dette.

I høringssvaret skriver avdelingsdirektør Terje Mørland at de tekniske løsningene en bruker bygger på eldre teknologi som er utviklet over mange år.

«Det gjer at vi i dag sit på eit systemteknisk lappeteppe med mange og gamle system. Desse har høg kompleksitet, og nokre delar ikkje er endra/oppdatert på lenge. Sidan systema er gamle, så eksisterer det ingen moglegheit for å teste dataflytane i opptakssystemet fullt ut, og fleire endringar vil først bli vist etter at svaret på opptaket er klart», skriver han.

Feil kan bli oppdaget underveis

Unit skisserer mulige risikoer og konsekvenser av å innføre endringen nå.

«Det er samla sett ein risiko for at Unit ikkje kan innføre denne endringa tidsnok for opptaket til studieåret 2022-2023, og at det kan oppstå uventa feil i regelverket som blir oppdaga undervegs i opptaket», skriver Mørland.

«På grunn av gamle system og manglande høve for testing er det vanskeleg for Unit å sjå føre seg alle konsekvensar av endringa før opptaket er godt i gang, og/eller gjennomført. Dette skaper ein risiko for at det kan bli oppdaga feil undervegs i handsaminga av søknadene og i opptakskøyringa. Dersom slike feil ikkje lar seg rette til hovudopptaket, vil det ikkje være mogleg å gi rett opptaksresultat for opptak til studia som er omfatta av endringa.»

Hvis det skjer feil i det automatiske opptaket, blir lærestedene nødt til å behandle flere søknader manuelt. Det kan innebære at man ikke rekker å ferdigbehandle alle søknadene før hovedopptaket.

Men i konklusjonen er Unit-direktør Terje Mørland likevel optimistisk:

«Trass i risikoane er det Unit si vurdering at opptakskravet kan innførast, og vi vil halde Kunnskapsdepartementet orientert om arbeidet med kodinga av regelverksendringa. Med omsyn til risikoen ved implementering i dei tekniske systema, og konsekvensane dette får for lærestadane, bør omfattande endringar i regelverket bli vedteke minst eitt år før dei trer i kraft.»

Les også: