Forsvarer firerkravet i matte: – Dette er å senke statusen til læreryrket
LUKK
Annonse
Annonse

Forsvarer firerkravet i matte: – Dette er å senke statusen til læreryrket

Av Jørgen Svarstad

Publisert 3. februar 2021 kl. 15:56

Kravet om at lærere må ha karakteren 4 i matematikk kan forsvinne etter valget. Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener karakterkravet gir flere dyktige lærere.

Hun er kritisk til at partiene Ap, Sp, KrF og SV sier de vil fjerne firerkravet neste stortingsperiode.

– Etter at man innførte karakterkrav fire, ser vi at flere består eksamen på lærerutdanningene. Det er grunn til å tro at man får flere dyktige lærere inn i skolen. Da mener jeg det er uheldig at vi senker ambisjonene våre for hvilken kompetanse førsteårsstudentene skal ha, sier Mathilde Tybring-Gjedde, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

De fire partiene, som har flertall på Stortinget, er imot firerkravet. Grunnen til at de ikke har fjernet det ennå, er at KrF har inngått en avtale med regjeringen. Der gikk partiet med å frede firerkravet i inneværende periode, mot at de fikk gjennomslag for en norm for lærertetthet. Men neste stortingsperiode vil også de fjerne det kontroversielle karakterkravet.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde er kritisk.

– Etter at man innførte karakterkrav fire, ser vi at flere består eksamen på lærerutdanningene. Det er grunn til å tro at man får flere dyktige lærere inn i skolen. Da mener jeg det er uheldig at vi senker ambisjonene våre for hvilken kompetanse førsteårsstudentene skal ha, sier Tybring-Gjedde, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Flere møter til studiestart, færre slutter

Tall fra Kunnskapsdepartementet viser en tydelig nedgang i frafallet blant lærerstudenter etter at firerkravet ble innført i 2016.

  • Blant kullet som startet i 2015 på grunnskolelærerutdanningene var det 18,2 prosent som falt fra i løpet av det første året.
  • I 2018 hadde tallet sunket til 15,8 prosent.

Tallene viser også at rekordhøyt oppmøte på grunnskolelærerutdanningene de siste tre årene.

– Vi vet at særlig realfag og matematikk er viktig for fremtidens kompetanse. Nå ser vi også at det har vært rekordmange kvalifiserte søkere. Flere ser også ut til å kunne fullføre. Da er dette å senke statusen til læreryrket, sier Tybring-Gjedde.  

– Hvorfor må de som ikke skal undervise i matematikk fortsatt ha 4 i matematikk?

– Fordi regning er en grunnleggende ferdighet som gjennomsyrer flere fag. Vi ser også at hvis flere har sterke grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk når de starter på lærerutdanningen, er det flere som fullfører. Matematikk er også det faget der foreldrenes bakgrunn har mest å si for hvordan det går med elevene. Å ha en lærerprofesjon med grunnleggende matematisk forståelse, mener jeg er en investering. 

– Man trenger bare karakteren 3 i norsk, men 4 i matematikk. Mener dere at matematikk er viktigere enn norsk?

– Vi har ønsket å etter hvert heve karakterkravet i norsk til 4 også. Men vi har sett at særlig hvis vi innfører dette i norsk, vil det føre til langt færre søkere, sier hun. 

Vil at de med toppkarakterer skal bli lærere

Tybring-Gjedde sier at målet er at lærerutdanningen skal bli en av de mest attraktive utdanningene. At de med toppkarakterer søker seg dit.

– Det virker som mange politiske partier synes det er helt naturlig at elever bruker flere år på å ta opp fag for å komme inn på jus, psykologi og medisin. Men de mener at karakterkrav 4 i den enkleste matematikken fra videregående skole på lærerutdanningen er for strengt. Hva sier det om deres syn på statusen til lærerprofesjonen? 

Før firerkravet ble innført, måtte søkerne fortsatt ha 3 i matematikk og norsk for å komme inn på lærerstudiene. Ingen på Stortinget har tatt til orde for å fjerne disse kravene også.

– Alle partiet er altså for å stille et spesifikt karakterkrav i matematikk for opptak. Den eneste forskjellen er at vi ønsker 4 i matematikk, ikke 3. Å fjerne dette mener vi er å senke ambisjonene for lærerstudentene, sier Tybring-Gjedde.

  • Les også: