Russisk frykt for spionasje rammer forskere

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 30. august 2019

Russiske forskere blir bedt om ikke å være alene med utenlandske kolleger, og å ta kopi av passene deres.

– Dette kommer til å skape en frykt for å ha kontakt med vestlige forskere. Det er kjempeskadelig, sier seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) Julie Wilhelmsen.

– Det er litt utopisk av russiske myndigheter å tro at de kan drive å overvåke og få alle til å rapportere om møtene sine, sier Russland-forsker Julie Wilhelmsen i NUPI. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Hun reagerer på de nye anbefalingene for russiske forskeres kontakt med utenlandske forskere. I august ble det kjent at det russiske forskningsdepartementet hadde sendt ut et nytt regelverk, som satte store begrensninger på kontakten med utenlandske forskere. Russiske forskere ble bedt å informere forskningsdepartementet om møter med utenlandske kollegaer; minst to russiske forskere måtte være til stede på møter med utenlandske kolleger; og det måtte avleveres rapporter etter møtene, med kopier av utlendingenes pass. Formålet skulle være å beskytte nasjonale sikkerhetshensyn. Ifølge Reuters ble regelverket bestemt i februar, men ble først kjent i august. Da det ble kjent møtte det store protester fra russiske forskere.

LES OGSÅ:

– Latterlig og umulig

– Slike latterlige og umulige regler vil ikke bedre vårt lands sikkerhet, men vil kun føre til en økt isolasjon fra utviklede land, og diskreditere regjeringen, skrev forsker ved St. Petersburgs statlige universitet Alexander Fradkov i et åpent brev, ifølge Reuters.

Protestene førte til at myndighetene allerede har tonet ned uttalelsen.

– Det skapte mange sterke reaksjoner blant russiske forskere da forslaget ble kjent. Dette har ført til at man modererte det fra å være et krav til å bli en anbefaling, forteller Helge Blakkisrud, seniorforsker og leder av NUPIs forskningsgruppe for Russland, Asia og internasjonal handel.

Ifølge Reuters har president Putins talsperson Dmitry Peskov uttalt at anbefalingene virket overdrevne, men at det uansett er viktig for Russland å være vaktsom mot utenlandsk spionasje.

– Hvis man må registrere møter på forhånd og avrapportere i etterkant, vil det føre til en høyere terskel for å møte og snakke med oss vestlige forskere, sier Helge Blakkisrud, seniorforsker og leder av NUPIs forskningsgruppe for Russland, Asia og internasjonal handel. Foto: NUPI

– Vi må være årvåkne for fremmed etterretningstjenester hviler ikke. For å si det sånn, ingen har avlyst industrispionasje. Det skjer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, og er rettet mot våre forskere, særlig unge forskere, uttalte Peskov, ifølge nyhetsbyrået. 

Signal om å unngå vestlige forskere

Julie Wilhelmsen mener man må vente å se hvordan anbefalingene blir implementert, men at de uansett kan bidra til å skremme russiske forskere fra å delta i forskningssamarbeid.

– Russiske forskere er durkdrevne og veldig pragmatiske, og det er litt utopisk av russiske myndigheter å tro at de kan drive å overvåke og få alle til å rapportere om møtene sine. Men slike uttalelser skaper en stemning som er ganske farlig. Effekten av dette ligger nok aller mest i de signalene det sender, som vil kunne gjøre at folk unngår kontakt med vestlige forskere fordi de blir redde for å bli sanksjonert.

LES OGSÅ: – Forskningssamarbeid med Russland vil bli vanskeligere

Helge Blakkisrud mener også at signaleffekten er uheldig, selv om protestene blant russiske forskere førte til at myndighetene modererte seg.

– Uansett er det et signal som i dagens atmosfære vil ha negative effekter. Mange vil ønske å være på den sikre siden og etterleve anbefalingen. Hvis man må registrere møter på forhånd og avrapportere i etterkant, vil det føre til en høyere terskel for å møte og snakke med oss vestlige forskere. Selv om det ikke er noe sensitivt i de samtalene vi har, vil en slik byråkratisk prosess gjøre det vanskeligere å få kolleger i tale, sier han.

Mer krevende Russland-forskning

For Wilhelmsen vil det nye regelverket ha lite å si for hennes forskningsaktivitet. Hun har i flere år vært utestengt fra Russland, angivelig fordi hun «utgjør en fare for rikets sikkerhet». For Blakkisrud er situasjonen annerledes. Han forsker på russisk regionalpolitikk og drar på reiser til Russland for å snakke med lokale forskere. Han mener det for tidlig å si hvordan det nye regelverket vil påvirke hans forskning , men han ser for seg at det vil bli langt mer krevende å komme i kontakt med kilder.

– For å være oppdatert er det viktig å kunne diskutere med forskere på regionalt nivå om måten jeg leser en situasjon på er riktig. Det har vært svært viktig for meg å ha et godt nettverk blant forskere i Russland og gode kontakter som jeg kan lære av og diskutere med. Det vil sannsynligvis bli mer krevende nå, avhengig av hvordan regelverket implementeres, sier Blakkisrud.

I mange tilfeller møter han forskere etter å ha blitt introdusert mens han er på reise.

– Når jeg har reist på feltarbeid, kanskje særlig i nye regioner, har jeg gjerne hatt en kontakt som fungerer som en døråpner til andre personer. Det vil bli vanskelig med slike spontane møter dersom det skal varsles i god tid på forhånd. Det vil gjøre det mye mer krevende å gjøre feltarbeid og datainnsamling, sier han.

– Har du forståelse for at Russland ønsker å beskytte sine sikkerhetsinteresser i forskningssamarbeid?

– Ja. Myndigheter i alle land frykter at sensitiv informasjon og forskning kommer på avveie. Samtidig vil det nye regelverket gjøre det vanskeligere for russiske forskere å inngå i internasjonalt samarbeid som bringer viktig input til forskningsfronten i Russland. Å forsøke å isolere forskere fra det internasjonale forskningssamarbeidet vil i det lengre løp bare slå tilbake på dem selv.

LES OGSÅ: