Før krigen var det rundt 80 000 forskere i Ukraina ifølge en ukrainsk kilde i Science, og flere omtaler Ukraina som en sterk forskningsnasjon innen teknologi og realfag. Nå er mange ukrainere, også forskere, på flukt.
Gjennom nettstedet Science for Ukraine tilbyr universiteter over hele verden enten en arbeidsplass eller også lønn hos dem for kortere perioder. For eksempel forbereder Spania seg på å ta imot rundt 90 forskere på flukt fra Ukraina, ifølge El Pais. Mange av dem har allerede bånd til sine spanske vertsuniversiteter og kommer kanskje aldri til å dra tilbake til Ukraina.
Det ukrainske vitenskapsakademiet frykter, ifølge Science, at en slik hjerneflukt vil gjøre det vanskelig å bygge opp igjen Ukraina som forskningsnasjon når krigen er slutt.
Ifølge Science er lønningene stoppet eller halvert for universitetsansatte i Ukraina fordi landet trenger pengene til forsvaret. Arbeidssteder er også ødelagt. Det statlige tekniske Pryazovskyij-universitet i Mariupol skriver selv at de er fullstendig ødelagt. Det store Institutt for fysikk og teknologi i Kharkiv er også bombet, og et jordbruksinstitutt i Kherson skal være ødelagt, mens Karazin nasjonale universitetet i Kharkiv er skadet fordi nærliggende bygninger ble bombet.
For å støtte dem som ikke vil eller kan flykte, har Wolfgang Pauli Institute i Østerrike etablert et program som gir 2000 euro til forskere i Ukraina og 1500 euro til doktorgradsstudenter. Programmet får også bidrag fra Østerrikes forskningsdepartement.
Det ukrainske vitenskapsakademiet har også fått støtte fra det franske vitenskapsakademiet som de vil bruke til å støtte forskere i Kharkiv og Sumy, sterke forskningsbyer øst i landet, og flere forskningsfinansiører i Polen etablerer støtteordninger til ukrainske forskere både i Polen og i Ukraina.
Science skriver også at USA har begynt å snakke om en Marshall-plan for Ukraina når krigen er over, som også skal bygge opp igjen forskningen.
