Av Forskerforum
Publisert 14. desember 2017 kl. 11:02
Det skriver Bergens Tidende (BT).
I en omfattende varslingssak ved Universitetet i Bergen (UiB) fra 2011, meldte seks daværende studenter og doktorgradsstipendiater fra om seksuell trakassering og trakasserende oppførsel fra en professor. Måten de ble møtt og fulgt opp fra universitetet, mener de var så dårlig at de nå ser behovet for å rope varsku om hele varslingssystemet, skrev avisen i går.
– Vi mener saken vår ble svært dårlig håndtert. Selv om vi var seks stykker, var belastningen enorm. Nå mener vi det er viktig å lytte til oss som forsøkte å si ifra, sier en av varslerne i dag til BT.
Trakasseringen skal ha pågått over lengre tid. Professoren innledet blant annet et seksuelt forhold til én av varslerne som han var veileder for, skriver BT. I varselet står det at professoren understreket overfor studenten at denne typen relasjoner var vanlige innen akademia, men at de måtte være svært diskret. På dette tidspunktet var varsleren fremdeles var student og ønsket å bli tatt opp som doktorgradsstipendiat. Flere andre studenter opplevde trakassering, både av seksuell og annen art, fra denne professoren, og skrev under på varselet.
Først sendte tre berørte inn en formell klage, og kort tid etterpå fulgte tre andre opp med en ny klage. Sakene fikk status som varslingssaker. Professoren er i dag ikke ansatt ved UiB. Han bekrefter at han hadde et hemmelig forhold til den ene varsleren som han samtidig var veileder for. Dette beklager han.
– Jeg begriper ikke at jeg kunne håndtere dette så dårlig, sier han til BT.
Saken endte med ordensstraff i 2012, som er den strengeste reaksjonen man kan ilegge før man avskjediger noen.
De seks varslerne mener deres historie viser at universitetets håndtering av slike saker ikke er god nok.
– Det vi ble møtt med var slett håndtering, manglende oppfølging og manglende forståelse av maktforholdet mellom en veileder og professor på den ene siden, og studenter og stipendiater på den andre siden, sier en av varslerne til BT.
I dag skriver BT at en av varslerne ble kalt inn til møte med universitetets HR-avdeling for å utdype meldingene sine. Referatet mener varslerne er symptomatisk for behandlingen.
I referatet vies én tredjedel av plassen til å diskutere hvorvidt den kvinnelige stipendiaten var kjent med den amerikanske TV-serien «Mad Men». I forkant av møtet hadde hun forklart at hun reagerte sterkt på flere utsagn fra professoren, som: «skal ikke du og jeg være igjen her i kveld», «sånne hofter som du har er det som er in nå», «jeg får helt feil assosiasjoner» og «du kommer til å pule sjefen».
I referatet fra HR-avdelingen står det:
«Hennes sterke reaksjon kom til tross for at X klargjorde at de var hentet fra TV-serien Mad Men, en serie hun er vel kjent med».
Hun reagerte kraftig da hun leste referatet:
– Jeg fikk forståelsen av ikke å bli trodd. Hans forklaring om disse uttalelsene, at det var en del av sjargongen, ble løftet frem som den rimelige. Min forklaring var den urimelige, den fremsto som overdreven, sier hun til BT.
Den første klagen ble sendt inn i november. I juli året etter fikk varslerne beskjed om at UiB hadde igangsatt personalmessige sanksjoner. I mellomtiden hadde flere av varslerne vært sykmeldte i lengre perioder. Flere av dem sier i dag at hvis hadde visst hvor belastende behandlingen av saken skulle bli, ville de ikke ha varslet på nytt. De forteller at de flere ganger underveis i varslingssaken, og etterpå, meldte tydelig fra om at de ikke følte seg verken ivaretatt eller hørt.
Den nærmeste lederen, som skal følge opp varslerne tett, ble ifølge varslerne tidlig koblet av saken da HR-avdelingen sentralt tok styringen.
– Det var ingen oppfølging etter dette. HR svarte sjelden, og eventuelt kort, på henvendelser, sier kvinnen som varslet først. Fire måneder inn i saken, da flere av dem var sykmeldte, tok de selv kontakt med HMS-ansvarlig og ble satt i kontakt med bedriftslegen. De beskriver det korte møtet som parodisk.
– Blant forslagene var om vi skulle slutte med doktorgraden, om vi orket å stå i dette. Vi ble også anbefalt et Nav-tiltak.
UiB-rektor Dag Rune Olsen sier til BT at det skal være nulltoleranse for seksuell trakassering.
– Vi har arbeidet mye med å få til gode rutiner, og synliggjøre disse. Det handler om konfliktsaker, samt innmelding og oppfølging av varsler. Vi har jobbet mye med opplæring av instituttlederne, og instruert dem i deres handlingsplikt i slike saker, sier han til BT.
– Det er viktig for meg å si at dersom medarbeidere hos oss eller noen som har varslet oppfatter at det ikke er håndtert godt nok, så beklager jeg det.
På spørsmål om han vil gå inn i saken og se hvordan den ble håndtert, svarer han:
– Det som er viktig for oss er å sørge for at vi nå har de beste rutinene på plass for å håndtere slike saker. At vi har en kunnskapsrik ledelse som håndterer sakene. I den forbindelse kan vi helt åpenbart lære av tidligere saker.
