– Skattelette foran forskningsløft
LUKK

- Skattelette foran forskningsløft

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 8. oktober 2013

Forskerforbundet er ikke fornøyd med Solberg-regjeringens satsing på forskning. Langtidsplanen og forskningsfondet er forsvunnet.

Fakta

 

  • Øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene.
  • Øke andelen av finansieringen til universitets- og høyskolesektoren som er resultatbasert.  Kriteriene for resultater skal utredes.
  • Fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler.
  • Satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å benytte vitenskapelig spisskompetanse etter modell fra sentre for fremragende forskning.
  • Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag.
  • Heve inntektstaket for studenter og justere studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst.
  • Innføre studiestøtte til førsteåret ved bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året i USA.
  • Bygge ut flere studentboliger og forenkle regelverket slik at det blir enklere å samarbeide med private.
  • Styrke de tekniske fagskolene og gjeninnføre statlig finansiering av fagskolene.
  • Styrke NOKUTs arbeid med å heve kvaliteten i utdanningen og i institusjonene.

Regjeringsplattformen til den nye Solberg-regjeringen etterlater et inntrykk av at de vil bruke det økonomiske handlingsrommet til skattelette foran et forskningsløft, skriver Forskerforbundet i en pressemelding.

Les også: Dette vil regjeringen med forskning og høyere utdanning.

Annonse

Forventningene ble ikke møtt

Fagforeningen som organiserer over 18 000 ansatte innen forskning og høyere utdanning reagerer med skepsis og åpen kritikk av regjeringsplattformen til Høyre og Fremskrittspartiet.

– Satt på spissen får vi inntrykk av at de vil bruke handlingsrommet til infrastruktur og skattelette, istedenfor å bygge fremtidens kunnskapssamfunn, sier leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad.

Han mener samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti har skapt store forventninger til at det skal satses på innovasjon, forskning og utvikling. I regjeringsplattformen er dette nedprioritert til fordel for skattelette, samferdsel og andre budsjettposter, mener forbundet.

Ingen langtidsplan

Aaslestad peker også på at en langtidsplan for forskning, som ble vedtatt av den rødgrønne regjeringen til positiv mottakelse i sektoren, ikke er nevnt i det blåblå regjeringsdokumentet.

– En samlet forskningssektor har spilt inn behovet for økt langsiktighet i forskningen. Men fraværet av en langtidsplan for forskning viser at den nye regjeringen har prioritert skattelette og infrastruktur foran forskning for fremtiden, sier Petter Aaslestad.

Forskningsfondet forsvant

Heller ikke forskningsfondet som ble avviklet under den rødgrønne regjeringen, og foreslått gjenopprettet av samarbeidspartiene er inkludert i regjeringsdokumentet.

– Hvor ble det av forskningsfondet som de borgerlige partiene skulle gjeninnføre? Forskning løftes frem retorisk, men det følges ikke opp med forpliktende tiltak, sier Petter Aaslestad.