Publisert 22. august 2025 kl. 18:24
Blomgren, som leder Forskerforbundet ved NORCE, er overrasket over etterlønnsordningen som Forskerforum har avdekket detaljer om. Han reagerer kraftig.
I likhet med flere andre tillitsvalgte kjente heller ikke Blomgren til ordningen som kan gi rett på millionutbetalinger for valgt leder og nestleder i forbundet når de går av. Forskerforum skrev om saken torsdag.
Utbetalingene kommer på toppen av den årlige lønnen for forbundslederen, som i fjor var på 1,8 millioner kroner. Ordningen med etterlønn gir rett til en utbetaling tilsvarende 1,5 månedslønn per år lederne har sittet i vervet.
– Dette er jo rett og slett som et frynsegode, og at de reelt sett har høyere lønn enn det som oppgis. Det er ingen hos oss som har slike goder, sier Blomgren.
Han viser til at honorar og andre ytelser til valgt ledelse betales gjennom medlemmenes kontingent. Forskerforum anslår at ordningen med etterlønn alene har kostet 4,6 millioner kroner de siste 12 år.
– Det vi betaler i kontingent er allerede ganske høyt, mener Blomgren.
Samtidig mener han det er signaleffekten utad som er det mest alvorlige for Forskerforbundets del.
– Signaleffekten av slike ordninger er uheldig. Forskerforbundet arbeider overfor myndighetene for bedre betingelser for hele sektoren. Da passer det seg ikke at forbundet selv har mer gunstige betingelser enn de ansatte i sektoren, sier Blomgren.
Han legger til:
– I instituttsektoren har vi i hvert fall ikke råd til noe slikt.
Dagens forbundsleder, Steinar Sæther, har forsvart ordningen, og mener at akademikere som har sittet i vervet kan ha behov for økonomisk støtte for å kunne hente seg inn igjen i faget sitt når perioden som valgt leder er over.
Forskerforbundet har avvist anmodning om innsyn i de konkrete utbetalingene. Beløpene i denne artikkelen er derfor Forskerforums egne anslag.
Erik Dahlgren er hovedtillitsvalgt ved Oslomet og har vært på en rekke representantskapsmøter siden 2012. Representantskapet er forbundets øverste organ, og møtes en gang hvert tredje år.
Dahlgren kjente ikke til ordningen med etterlønn for leder og nestleder før Forskerforum skrev om saken torsdag.
– Dette var helt nytt for meg, sier veteranen.
Dahlgren er ikke bare hovedtillitsvalgt ved et av Norges største universiteter, men også en av to desisorer i Forskerforbundet for inneværende periode.
Etter Forskerforums oppslag tok Dahlgren kontakt med Forskerforbundets administrative ledelse om etterlønnsordningen.
– Jeg har bedt om å få opplysninger i saken fra forbundets sekretariat, sier Dahlgren til Forskerforum.
Det skal være planlagt et møte om saken med forbundets administrasjon i neste uke. Til Khrono sier Dahlgren at han reagerer på måten medlemmenes penger er brukt på.
Desisor er et verv som velges av representantskapet, med ansvar for å være vaktbikkje når det gjelder vedtak som gjøres i forbundet. Desisorene sitter dessuten i Forskerforbundets interne varslingsutvalg.
Også Aslak Orre, leder for Forskerforbundet ved Christian Michelsens Institutt (CMI), reagerer på opplysningene som har kommet fram om ledernes etterlønn. Han mener slike ordninger ikke hører hjemme i en fagforening.
– Dette gir assosiasjoner til lederlønnsfestene som fagbevegelsen alltid har kritisert, og er derfor noe fagbevegelsen ikke bør stå for, sier han.
Heller ikke Orre kjente til ordningen før nå.
– Jeg er ikke imot at våre ledere skal være godt betalt, men jeg kan ikke se at vi har fått noen begrunnelse for at de i tillegg skal ha etterlønn, sier Orre.
Orre vært delegat på de to siste representantskapsmøtene, og konstaterer at det ikke ble gitt noen orientering om ordningen på noen av disse.
Han utelukker ikke at det kan finnes reelle argumenter for ordningen, men mener at dette i så fall bør opp i dagen.
– Jeg har aldri hørt noen begrunnelse om etterlønn. Om det hadde blitt godt opplyst på representantskapsmøtet, kunne vi hatt en debatt om det, sier lokallagslederen.
Forskerforum har skrevet at tidligere nestleder Kristian Mollestad, som har deltatt på alle representantskapsmøter siden 2000, ikke kan huske at ordningen noen gang er diskutert der.
Orre ønsker full åpenhet om honorar knyttet til lederverv:
– Det bør sies rett ut hva som er de økonomiske insentivene til de vi velger, som for eksempel at de får en lønn som er dobbelt så høy som det en forsker får. Etterlønn kommer på toppen av dette.
Han viser til at medlemskontingent til forbundet kan være tungt å betale for medlemmer med inntekter for eksempel på nivå med en postdoc, og at saken som nå har kommet opp kan gå ut over rekruttering av nye medlemmer.
Forskerforum skrev torsdag at Forskerforbundets ordning er svært mye bedre enn de som gjelder for ledere i de fleste sammenlignbare forbund.
En av de som har kjent til ordningen, er Steinar Vagstad, leder for Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen. Vagstad medgir likevel at ordningen i praksis fungerer annerledes enn han har trodd til nå.
Forskerforum har vist at ordningen ikke er behovsprøvd og i praksis kan være en form for dobbelt betaling for ledere når de går av.
– Jeg trodde at dette var en ordning der det ikke er utbetaling hvis du er i jobb. Det har ikke falt meg inn at det skulle være slik at man kan gå tilbake til jobb etter permisjon og likevel få utbetaling, sier Vagstad.
Vagstad ser imidlertid ikke noen store problemer med dagens ordning slik den er i dag. Det sentrale er etter hans syn at forbundets ledelse gjør en god jobb for medlemmene. En ordning som rekruttere gode ledere, er verdt det, mener han.
Guro Lind, som gikk av som forbundsleder ved nyttår, kommenterte i går til Forskerforum at det er viktig med ordninger som sørger for at gode ledere kan si ja til vervet. Vagstad er enig.
– Det viktige er at en slik ordning er god nok, sier han.
Risikoen for at ordningen skulle være noe bedre enn strengt tatt nødvendig, får man heller leve med, mener Vagstad. Det har dessuten etter hans syn ikke noen betydning om de tidligere lederne benytter utbetalingene til å oppdatere seg faglig, eller til noe annet:
– Det er det samme for Forskerforbundet hvordan de bruker pengene.
Vagstad medgir at dette kan bety at honoraret for ledervervet i forbundet i praksis egentlig ikke er 1,8 millioner kroner, slik det oppgis i årsregnskapet, men i stedet nærmere 2 millioner kroner per år.
Han var medlem i Forskerforbundets hovedstyre mellom 2015 og 2021, og sier at ordningen da aldri ble diskutert i detalj.
Les også:
