– Blir det mange nok, så blir myndighetene nødt til å lytte til oss, sier initiativtaker og professor Kristin Killie.

«Jeg trenger rom til å tenke alene og produsere forskning. Sensitivt materiale må jobbes med i et lukket rom for å ivareta personvern – spesielt når jeg har videomateriale som forskingsmedia. I tillegg må jeg tenke alene for å forberede kvalitetsundervisning».

Slik skriver en av de mange som har signert underskriftskampanjen mot åpent kontorlandskap i akademia. For på kort tid har oppropet fått stor oppslutning, og i skrivende stund har over 500 personer signert fra en rekke utdanningsinstitusjoner over hele landet.

Initiativtaker og professor ved UiT, Norges arktiske universitet. Foto: UiT

Initiativtaker og professor ved UiT, Kristin Killie er svært fornøyd.

– Det er veldig bra, og jeg håper enda flere vil støtte opp om dette. Her er frustrasjonen stor, og det tror jeg er gjeldende for mange ansatte ellers i landet. Blir det mange nok, så blir myndighetene nødt til å lytte til oss.

Målet er å legge press på kommunal- og moderniseringsminister, Monica Mæland og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, og kanskje ender underskriftkampanjen opp på ministrenes kontorpult i løpet av våren, sier Killie.

Arealbegrensning per ansatt

Misnøyen har vært stor og debatten har rast siden flere universiteter og høyskoler siden 2016 da regjeringen vedtok en maksbegrensning på statlige nybygg: De skal ha 23 kvadratmeter per ansatt.

Det betyr at det er oppgavene som avgjør hvor du jobber. Noen dager jobber du i kontorlandskap, andre dager booker du et eget kontor, og når du har veiledning eller møter må du booke rom.

Ved Killies arbeidsplass skal Institutt for lærerutdanning og pedagogikk i 2020 flytte inn i et nytt bygg på hovedcampus, hvor halvparten får eget kontor; resten må sitte i åpent kontorlandskap.

I skrivende stund er det nærmere 80 av 160 ansatte ved instituttet som får åpent kontorlandskap.

Og dette er tilfellet ved mange andre utdanningsinstitusjoner over hele landet.

Etter fusjonen ved NTNU, planlegges det nå å slå sammen flere campus i sentrum av Trondheim, hvor flere ansatte må belage seg på såkalte «aktivitetsbaserte arbeidsplasser».

Håper på justering

Killie tviler på at nasjonale myndigheter vil snu i saken, men håper på bedre tilrettelegging fra Mæland og Nybø.

– Vi har fortsatt tro på at forskning tillegges betydning. Derfor håper vi at det er vilje og mulighet til å endre vilkårene som skaper dårligere arbeidsmiljø for ansatte i akademia, sier hun til Forskerforum.

Tidligere i februar skrev hun sammen med kollegaene Annelise Brox Larsen og Kirsten Sivertsen Worum om konsekvensene og at åpent kontorlandskap er svært dårlig egnet i akademia.