Av Kristin Killie, professor - Annelise Brox Larsen, førsteamanuensis - Kirsten Sivertsen Worum, førstelektor
Publisert 19. februar 2018 kl. 07:00
Høsten 2020 skal Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet flytte inn i et nytt bygg. Her skal bare cirka halvparten av de ansatte ha eget kontor; resten skal sitte i åpent landskap.
Åpne kontorløsninger er, ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet, fremtiden og skal visstnok føre til faglige synergier.
Hovedmotivet er imidlertid økonomisk: Såkalte «cellekontorer» er ikke arealeffektive. De tilfredsstiller ikke den nye normen på 23 m² pr. ansatt inkludert fellesarealer.
Det er mulig at kontorlandskap passer i enkelte sektorer, men akademia er ikke en slik sektor.
Etter en gjennomgang av forskningen på området konkluderer Helserådet slik:
Kontorlandskap og flekskontor kan være gunstig for arbeidstagere der arbeidsoppgavene forutsetter tett samarbeid med andre arbeidstagere, som i avisdesker, prosjektgrupper, arkitektkontorer, kontrollrom som «Cape Canaveral» etc. For arbeid som krever konsentrasjon og uforstyrret korttidshukommelse er det vanskelig å finne positive effekter. Dette er arbeidsoppgaver som hovedsakelig krever individuell innsats. Selv om samarbeid med andre ofte er nødvendig og ønskelig, er dette ikke av primær betydning for arbeidsoppgavene. Ansatte med slike arbeidsoppgaver opplever kontorlandskapet som et dårligere arbeidsmiljø som fører til mer stress, slitenhet, mindre produktivitet, redusert mestring, dårligere helse og økt sykefravær (Helserådet nr. 21/17, side 5).
Hovedoppgavene for vår sektor er å forske, forberede og gi undervisning, gi studentene faglig veiledning og administrativ støtte, videreutvikle utdanningene og drive eksamens- og sensurarbeid.
Alt dette krever ro. Hvis vi ikke får ro på jobb, vil vi bli tvunget til å jobbe hjemme.
Åpne landskap vil gå ut over kontakten med studentene. På lærerutdanningen har vi mye studentkontakt. Blant annet skriver alle våre studenter masteroppgave, som de skal ha veiledning på.
På grunn av studieprogrammenes kompleksitet, med praksis, mange fagvalg og så videre, har studentene også stort behov for administrativ støtte. I fremtiden må vi booke oss inn på et møterom hver gang en student trenger hjelp. Det betyr mye administrasjon og lite fleksibilitet: Studentene kan ikke lenger bare stikke innom for å prate med oss, og de kan ikke regne med å få hjelp når de trenger det.
De ansatte har ytret sin motstand gjennom de vanlige kanalene, men NTNU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Høgskulen på Vestlandet har alle protestert forgjeves mot lignende prosjekter, så optimismen er ikke veldig stor.
Høyere utdanning vil få dårligere arbeidsforhold fremover, noe som også vil gjøre rekrutteringen til sektoren vanskeligere og føre til at flere slutter i jobben.
På tross av all forskning på området hevder Statsbygg hardnakket at «fleksible kontorløsninger egner seg godt for forskere», i en artikkel i Klassekampen i august i fjor. Man kan spørre seg hva som er poenget med forskning hvis Statsbyggs synsing teller mer.
Det er ellers verdt å merke seg at man allerede nå skal bygge cellekontorer i det to år gamle «signalbygget» Niagara ved Høgskolan i Malmö, som skulle vise omverdenen at kontorlandskap passer for ansatte i kunnskapssektoren, ifølge Universitetsavisa.no.
Staten skal spare penger, men, som det påpekes av Helserådet: «Kostnader ved dårligere arbeidsmiljø, nedsatt produktivitet, økt sykefravær og tap av høyt kvalifisert og motivert arbeidskraft kan langt overstige innsparte arealkostnader» (Helserådet 16/17, side 20).
Det er imidlertid rom for å gå utover normen på 23 m² dersom dette «begrunnes særskilt i funksjonsbeskrivelsen» (Regjeringen.no, 17.12.2015).
Vi har fortsatt tro på at forskning tillegges betydning. Vi har et håp om at vår nye kommunal- og moderniseringsminister, Monica Mæland, har vilje og mulighet til å endre vilkårene som skaper dårligere arbeidsmiljø for ansatte i akademia.
I samarbeid med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har hun nå mulighet til å legge til rette for at forskning og utdanning får gode vilkår.
Debattinnlegget ble først publisert i Aftenposten, og er gjengitt med tillatelse.
