Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Nyheter | Kontaktkonferansen

– Vi kommer ikke utenom at vi må prioritere framover

Den geopolitiske situasjonen preger også akademia. Sektoren må bli flinkere til å prioritere hvilke fag det er bruk for, ifølge Sigrun Aasland.

– Vi må prioritere knappe menneskelige og økonomiske ressurser enda bedre i tiden som kommer, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland på regjeringens årlige Kontaktkonferanse. Foto: Lina Christensen

Publisert 20. januar 2026 kl. 14:59

Den urolige verdenssituasjonen dannet bakteppet da forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland inviterte forskningssektoren til den årlige Kontaktkonferansen tirsdag.

– I mørkere tider sitter dere på nøkkelen til hvordan vi skal sørge for en bred, motstandsdyktig befolkning, og hvordan vi skal bygge vår konkurransekraft, sa Aasland til salen, som var fylt med rektorer og andre forskningstopper.

Samtidig er budsjettene knappe, og befolkningen blir stadig eldre. Derfor må sektoren forberede seg på hardere prioriteringer framover, var statsrådens budskap. Hun tok utgangspunkt i regjeringens Plan for Norge, altså regjeringens styringsdokument, og nevnte særlig tre prioriteringer for sektoren i årene fremover.

  • Bygge kompetansen Norge trenger
  • Teknologiens betydning for studiehverdagen
  • Få flere ut i utdanning og arbeid

– Kunnskap og kompetanse er ikke et eget kapittel, men en rød tråd. Der sitter dere på nøkkelen, sa Aasland.

Bredde av fag

Hun pekte på at regjeringen jobber mer systematisk med å analysere hvilke områder det er behov for mer kunnskap, og hvordan og hvor de kan styrke de studiene det er mangel på.

– Det er ikke noe som heter tullestudier. Vi trenger en bredde av fag, men vi må prioritere der vi har bruk for mange studier. Og vi må bli bedre på arbeidsdeling, der vi trenger noen få studier, sa Aasland og viste til sommerens debatt om tullestudier.

Norge skal bli «best i verden på trygg bruk av KI», erklærte statsråden videre.

– Kunstig intelligens kan bidra til verdiskapning og skape mange nye jobber, men det kan også konsentrere makt og penger på en ny måte.

I dag står 700 000 utenfor arbeidslivet, og 100 000 av dem er under 30, ifølge statsråden. Derfor må flere få mulighet til å skaffe kompetanse de kan bruke i arbeidslivet, proklamerte hun.

– Det betyr at vi må rekruttere flere inn i utdanninger som vi vet at samfunnet trenger, sa Aasland.

Mer arbeidsdeling

Etter statsrådens innledning var det spørretime blant de fremmøte. Hvor mye vil være opp til institusjonene og hvor mye skal regjeringen styre, lurte Ragnhild Hennum, rektor ved Universitetet i Oslo, på.

– Ja, det blir mer styring, men det er ikke jeg som bestemmer hva dere skal opprette eller hva dere skal legge ned. Sånt holder vi ikke på med i et demokrati, og det er ikke akademisk frihet, svarte Aasland.

– Vi må finne ut hvor vi må ha mer kompetanse og kapasitet. Dere i styrerommene må ta noen vanskelige avveiinger, sa Aasland, som viste til NTNUs nedleggelse av utdanningen innen kirkemusikk i fjor, som en vanskelig, men nødvendig beslutning.

– Det blir budsjettkonsekvenser av det, og det blir viktig koordineringsarbeid mellom dere. Det er viktig at dere blir gode på arbeidsdeling og koordinering, sa statsråden.

Knausgård ny æresdoktor ved Universitetet i Bergen

Norge gir 67 millioner til forskning i Ukraina

Slovenia sikter mot forskningstoppen

Nigeria: Historisk avtale kan stanse 16 år med streiker

Språkrådet-direktøren vil bli nasjonalbibliotekar

Politiutdanningen i Alta overlever

Nesten 200 studenter felt for KI-fusk

– Skal vi bruke andres teknologi, eller skal vi skape teknologien selv?

Lukk meny