Bransjeorganisasjon bekrefter å stå bak innsynskrav mot lakseforskere.
– Vi har prøvd med dialog, men følte at vi ikke ble hørt, verken av forskerne eller politikerne, sier Frode Reppe i NSL. (Foto: iLaks.no)
– Det dreier seg om 120 eposter som vi har fått utlevert, ikke mange tusen som man kan få inntrykk av, sier Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening. (Foto: iLaks.no)

Næringsinteresser tar i bruk nye metoder for å overstyre forskere, mener lakseforsker Øystein Skaala ved Havforskningsinstituttet (HI). Han måtte utlevere e-postkorrespondansen sin fra et forskningsprosjekt på lakselus.

Innsynskravet kom via et advokatfirma som ifølge NRK ikke ville oppgi klienten sin. Men Forskerforum har nå fått bekreftet at Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) står bak. Foreningen benekter imidlertid at formålet har vært å overstyre forskerne, slik Skaala hevder.

– Kravet er ikke et forsøk på å styre forskningen. Havforskningsinstituttet gjør det de vil. Men vi sitter på informasjon som burde vært gjort åpent tilgjengelig når det gjelder forskningen ved HI. Derfor har vi bedt om innsyn i eposter som berører dette, sier Frode Reppe til Forskerforum. Han er fagsjef for kommunikasjon og næringspolitikk i NSL, hvor bedrifter i oppdrettsnæringen er organisert.

– Vi har prøvd med dialog, men følte at vi ikke ble hørt, verken av forskerne eller politikerne. Derfor gikk vi til dette skrittet, sier Reppe.

– Vi er ingen stor aktør

Reppe vil imidlertid ikke si konkret hvilken sak de ønsker å avdekke, men at NSL er bekymret på vegne av medlemmene for økonomiske konsekvenser HIs forskning kan få.

– NSL er ingen stor aktør. Våre oppdrettere er små, familieeide bedrifter som er sårbare for store endringer i næringen, forteller han.

– Vi er ikke i en posisjon der vi kan fortelle akademia hvordan forskning skal foregå på en etisk forsvarlig måte. Den debatten må akademia selv ta, og det før politikerne gjør det. Forskning kan få enorme økonomiske konsekvenser, og nettopp her ligger vår legitimitet for å kunne stille spørsmål ved den, sier Reppe.

– At forskere i Norge, spesielt innenfor naturvitenskapen, både har holdnings- og systemutfordringer hersker det ingen som helst tvil om.

120 eposter

Forsker Øystein Skaala ved HI har opplevd at kravet om innsyn har tatt krefter og ressurser:
– Forskere har vanligvis et tett program. En slik sak er derfor veldig ødeleggende både for de aktivitetene vi skal gjøre for samfunnet og for arbeidsglede og kreativitet, sa han til Forskerforum. Han forteller også om belastningen ved å bli anklaget i media for å fuske med resultatene.

Reppe mener omfanget av innsynskravet har blitt kraftig overdimensjonert.
– Det dreier seg om 120 eposter som vi har fått utlevert, ikke mange tusen som man kan få inntrykk av. Så det har ikke vært en stor jobb for HI å utlevere det, med mindre de har silt informasjonen vi skulle få, sier han.

– Vi har heller aldri vært ute etter å ta enkeltpersoner. Rapporten som Skaala står ansvarlig for ble valgt ut fordi den var internasjonalt publisert, og inneholdt feil som ikke kunne bortforklares uansett hvor mange akademiske termer en hadde lagt inn i argumentasjonen. Hadde vi visst at forskningsinstitusjonene ville diskutere selve forskningen med oss, så kunne vi ha valgt mange andre forskningsrapporter, sier Reppe.

– Bjellene bør ringe

Reppe mener forskningssektoren har en rekke utfordringer å ta tak i.

– At forskere i Norge, spesielt innenfor naturvitenskapen, både har holdnings- og systemutfordringer hersker det ingen som helst tvil om. Kvalitetsstempelet «Internasjonal publisering» har også mistet mye av sin troverdighet, og da bør bjellene begynne å ringe i alle akademiske korridorer, mener han.

– Håpet vårt nå er at Nærings- og fiskeridepartementet, og kanskje også akademia, tar de nødvendige grepene, slik at vi får en kvalitetsheving innenfor feltet lakseforskning spesielt. Blir ikke dette gjort, så ser jeg ikke bort fra at dette ender med forferdelse både for staten, oppdretterne og forskningsmiljøene, sier Reppe.

LES OGSÅ:

– Vil overstyre forskere